Nynorskordboka
innrullere
innrullera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innrulleraå innrullere | innrullerer | innrullerte | har innrullert | innruller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innrullert + substantiv | innrullert + substantiv | den/det innrullerte + substantiv | innrullerte + substantiv | innrullerande |
Opphav
etter fransk enrôlerTyding og bruk
- føre nokon inn i militær utskrivingsliste
Døme
- bli innrullert i Forsvaret
- ta opp som medlem eller deltakar
Døme
- ho vart innrullert i arbeidet med prosjektet