Avansert søk

729 treff

Bokmålsordboka 369 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

skip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skip, trolig opprinnelig ‘uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Eksempel
    • de så på skipene på havna;
    • være om bord i et skip;
    • hun jobber på et skip
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner del av større fartøy
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner framkomstmiddel, særlig i lufta eller verdensrommet
  4. del av kirke der menigheten sitter
    Eksempel
    • taket hevet seg høyt over skipet

Faste uttrykk

  • brenne sine skip
    avskjære alle muligheter til retrett
  • synkende skip
    noe som holder på å mislykkes;
    jamfør rottene forlater det synkende skipet
    • partiet er et synkende skip;
    • flere har forlatt dette synkende skipet de siste månedene
  • ørkenens skip

skipe 1

verb

Opphav

av skip (2

Betydning og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Eksempel
  • tømmeret skipes videre sørover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    1. importere (1)
      • matvarene skipes inn i store containerskip
    2. bringe om bord eller laste inn i fartøy
      • de skiper inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

lage i stand;
ordne, organisere
Eksempel
  • skipe til et møte

tverrskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tverrgående rom i kirke, mellom kor (6) og skip (2, 4);
motsatt langskip (2)

tverrskips

adjektiv

Betydning og bruk

som går på tvers av lengderetningen på et skip (2, 1)
Eksempel
  • en tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • båten ble trukket tverrskips gjennom vannet

tidsbefraktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk time charter

Betydning og bruk

avtale der frakten med skip skal betales per tidsenhet og ikke etter reisen eller lasten

decca

substantiv hankjønn

Uttale

dekˊka

Opphav

opprinnelig varemerke

Betydning og bruk

system for navigasjon på skip og fly

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt

Nynorskordboka 360 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

av skip (2

Tyding og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Døme
  • herfrå skipar dei varene nordover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    1. bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
      • dei skipar inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

førerom, forrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fyrirrúm; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fremste lasterom i eit skip
  2. rom føre eit anna rom;
    Døme
    • skiljevegg mellom førerom og hovudrom

losteneste, lostenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(etat som organiserer) losing av skip

tverrskips

adjektiv

Tyding og bruk

som går på tvers av lengderetninga på eit skip (2, 1)
Døme
  • ein tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • trossa låg tverrskips

tverrskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tverrgåande rom i kyrkje, mellom kor (1, 6) og skip (2, 4);
motsett langskip (2)

tidsfrakting

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk time charter

Tyding og bruk

avtale der frakta med skip skal betalast per tidseining, utan omsyn til reisa eller lasta;