Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
skake
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skaka
Betydning og bruk
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned
;
riste hardt
Eksempel
huset
skaket
i stormen
;
han tok slyngelen i kragen og
skaket
ham
;
hestene skaket seg
;
skake
på seg
humpe
(1)
Eksempel
traktoren
skaker
av sted over åkeren
skremme opp
;
sjokkere
;
ryste
(1)
;
jamfør
skakende
Eksempel
opplevelsen
skaket
henne
Faste uttrykk
skake opp
ryste
(1)
kraftig
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakende
ulykken skaket dem opp
Artikkelside
skjelve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjalfa
Betydning og bruk
riste
(
3
III)
,
dirre
,
skake
Eksempel
skjelve
i stemmen
;
fryse så en
skjelver
;
skjelve
på hendene
;
skjelve
som et ospeløv
Artikkelside
riste
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrista
Betydning og bruk
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned
;
skake
Eksempel
riste
sammen mel og vann til jevning
;
riste
tepper
;
riste
på hodet
skjelve
Eksempel
spille musikk så huset rister
;
fryse så en
rister
Faste uttrykk
riste av seg
befri seg fra (forfølgere)
Artikkelside
skumpe
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
svensk
skimpa
‘hoppe’, påvirket av
skubbe
Betydning og bruk
puffe
(
1
I
, 1)
,
støte
(2)
Eksempel
skumpe
til hverandre
skake
(1)
,
humpe
(1)
Eksempel
vogna
skumpet
bortover den hullete veien
Artikkelside
skake opp
Betydning og bruk
ryste
(1)
kraftig
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakende
;
Sjå:
skake
Eksempel
ulykken skaket dem opp
Artikkelside
alterere
verb
Vis bøyning
Uttale
altereˊre
Opphav
fra
fransk
;
av
senlatin
alterare
‘forandre’
Betydning og bruk
særlig
i
perfektum partisipp
: skake, hisse opp
Eksempel
bli alterert
i
musikk
: forandre notehøyde ved hjelp av
fortegn
(2)
Artikkelside
ryste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrysta
og
hrista
Betydning og bruk
skremme opp
;
forferde
, sjokkere
Eksempel
nyheten
rystet
dem i grunnvollene
;
hendelsen rystet hele bygda
;
de ønsker bare å ryste og provosere
brukt som adjektiv:
han var dypt
rystet
skjelve
,
skake
(1)
;
riste
(
3
III
, 2)
Eksempel
jordskjelvet rystet hele regionen
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned
;
riste
(
3
III
, 1)
Eksempel
hun rystet på hodet
Artikkelside
skaking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
skake
Eksempel
en biltur med risting og skaking
Artikkelside
skakende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
skake
Betydning og bruk
som
ryster
;
skremmende
;
opprørende
Eksempel
en skakende opplevelse
;
en skakende og tragisk fortelling
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaka
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
riste hardt
Døme
huset skaka i stormen
;
ho tok guten i kragen og skaka han
;
fuglen skakar seg
humpe
(1)
Døme
skake av stad i ei kjerre
skremme opp
;
sjokkere
;
jamfør
skakande
Døme
opplevinga skaka henne
Faste uttrykk
skake opp
opprøre
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakande
åtaket skaka opp alle
Artikkelside
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III)
,
skake
Døme
det skjelv i grunnen
;
huset skjelv
;
skjelve i røysta
;
skjelve på hendene
;
fryse så ein skjelv
;
skjelve som eit ospelauv
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
gripe
gripa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grípa
Tyding og bruk
ta tak i
;
trive
Døme
gripe øksa med hendene
;
gripe nokon i kragen
;
gripe ballen i lufta
;
gripe tak i noko
;
gripe om noko
fakke
Døme
gripe tjuven på fersk gjerning
;
gripe nokon i fusk
i overført tyding: gjere bruk av
Døme
gripe sjansen
gjere sterkt inntrykk på
;
røre, fengsle, skake opp
;
jamfør
gripande
og
gripen
Døme
filmen greip meg
;
vere sterkt gripen av noko
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjere
no veit vi korleis vi skal gripe dette an
gripe etter
strekkje seg etter
gripe etter mobilen
kome med
;
nemne
gripe etter høvelege orsakingar
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
gripe inn i kvarandre
passe inn i kvarandre
tannhjula grip inn i kvarandre
ha samanheng med kvarandre
dei to debattane grip inn i kvarandre
gripe om seg
breie seg
;
auke i omfang
finanskrisa greip om seg
gripe seg i noko
brått bli klar over at ein er eller gjer noko
han greip seg i å vere fæl mot dei
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til våpen
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
skumpe
skumpa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svensk
skimpa
‘hoppe’ med
innverknad
frå
skubbe
Tyding og bruk
dytte, støyte til
;
skubbe
(1)
Døme
skumpe bordet
;
ho skumpa borti meg for å få meg til å teie
humpe
(1)
,
skake
(1)
Døme
kjerra skumpa bortover den holete vegen
Artikkelside
skake opp
Tyding og bruk
opprøre
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakande
;
Sjå:
skake
Døme
åtaket skaka opp alle
Artikkelside
alterere
alterera
verb
Vis bøying
Uttale
altereˊre
Opphav
frå
fransk
;
av
seinlatin
alterare
‘endre’
Tyding og bruk
skake, hisse opp
;
særleg
i
perfektum partisipp
Døme
bli alterert
i
musikk
: endre notehøgda
ved hjelp av
forteikn
(2)
Artikkelside
emosjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
emovere
‘røre, skake’
Tyding og bruk
kjensle
(2)
,
sinnsrørsle
Døme
sterke emosjonar
Artikkelside
forferde
forferda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vorveren
,
jamfør
dansk
forfærde
;
etterleddet
samanheng
med
fare
(
1
I)
Tyding og bruk
skremme, støkkje, skake opp, sjokkere
Døme
bli forferda over vanstellet
Artikkelside
syfte
3
III
syfta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sypta
;
samanheng
med
svipe
Tyding og bruk
reinske med risting
;
skake
,
svinge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100