Nynorskordboka
skumpe
skumpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumpaå skumpe | skumpar | skumpa | har skumpa | skump!skumpa!skumpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skumpa + substantiv | skumpa + substantiv | den/det skumpa + substantiv | skumpa + substantiv | skumpande |
Opphav
samanheng med svensk skimpa ‘hoppe’ med innverknad frå skubbeTyding og bruk
- dytte, støyte til;
Døme
- skumpe bordet;
- ho skumpa borti meg for å få meg til å teie