Nynorskordboka
alterere
alterera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å altereraå alterere | altererer | altererte | har alterert | alterer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| alterert + substantiv | alterert + substantiv | den/det altererte + substantiv | altererte + substantiv | altererande |
Uttale
altereˊreOpphav
frå fransk; av seinlatin alterare ‘endre’Tyding og bruk
- skake, hisse opp;særleg i perfektum partisipp
Døme
- bli alterert
- i musikk: endre notehøgda ved hjelp av forteikn (2)