Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
132 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

signal

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. fastsatt, avtalt tegn som sendes ved hjelp av lys, lyd, flagg, håndbevegelser og lignende
    Eksempel
    • stoppe på signal;
    • sende signal;
    • nødsignal, matsignal
  2. Eksempel
    • være, gi signalet til noe
  3. antydning om framgangsmåte, holdning til noe
    Eksempel
    • departementet har gitt signaler om reduserte tilskudd;
    • endre signaler
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

opptattsignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eget signal som en hører i telefonen når en ringer et nummer som alt har en samtale
Artikkelside

klarsignal

substantiv intetkjønn

Opphav

av klar (2

Betydning og bruk

signal (1) som viser at noen eller noe kan begynne
Eksempel
  • hopperen ventet på klarsignal;
  • myndighetene har gitt klarsignal, og arbeidene kan begynne
Artikkelside

stoppsignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. signal om å stoppe
  2. signal som varsler stopp
Artikkelside

starte

verb

Opphav

fra engelsk egentlig ‘fare av sted’

Betydning og bruk

  1. begynne, sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 1 starter nå;
    • han starter ikke i dag – deltar ikke
    • begynne (på) tur, virksomhet eller lignende
      • vi starter klokka 8 i morgen;
      • starte opp;
      • starte (på) studiene til høsten
    • begynne å gå, virke
      • motoren ville ikke starte
  2. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte løpet, feltet
    • sette i gang, få i gang
      • starte bilen;
      • starte en avis, en forretning;
      • starte opp (med) noe
Artikkelside

transponder, transsponder

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av transmitter ‘sender’ og respond ‘svare’

Betydning og bruk

innretning for radio eller radar som når den mottar et visst signal, automatisk sender ut et eget signal, brukt for eksempel ved navigering
Artikkelside

signalrente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rente som en sentralbank tar ved lån til andre banker (som gir et signal til aktørene i pengemarkedet)
Eksempel
  • Norges Banks dagslånsrente spiller en viktig rolle som signalrente
Artikkelside

signalere

verb

Betydning og bruk

sende, gi signal
Artikkelside

trompet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og, fransk, fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’; jamfør tromme (1

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Eksempel
  • spille trompet i orkesteret;
  • blåse et signal i trompeten
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

signal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. fastsett, avtalt teikn som ein gjev med lyd, flagg, handrørsler og liknande
    Døme
    • matsignal;
    • naudsignal;
    • sende signal;
    • stogge på signal
  2. Døme
    • gje, vere signalet til noko
    • framgangsmåte, haldning til noko
      • endre signal
Artikkelside

falsk basestasjon

Tyding og bruk

hemmeleg basestasjon som tek imot signal før dei når ein ekte basestasjon, brukt til telefonavlytting;
Artikkelside

einvegs kommunikasjon

Tyding og bruk

kommunikasjon (2) der den eine parten kan sende språklege signal utan å ta imot respons, og andre partar kan motta signala utan å respondere;
Sjå: einvegs
Døme
  • tradisjonelt teater er i stor grad einvegs kommunikasjon
Artikkelside

direktiv antenne

Tyding og bruk

antenne brukt til å konsentrere utsende signal i ei viss retning el. ta imot fjerne og veike signal
Artikkelside

pulsere

pulsera

verb

Opphav

av tysk puls

Tyding og bruk

  2. gjere noko i ein viss rytme, til dømes sende ut signal
  3. vere i livleg rørsle
    • brukt som adjektiv:
      • det pulserande livet i storbyen
Artikkelside

koaksialkabel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kabel brukt til samankopling av elektroniske komponentar og til overføring av signal med høge frekvensar (særleg i det tidlegare telenettet)
Artikkelside

opptattsignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særskilt signal som ein høyrer i telefonen når ein slår eit nummer som alt har ei samtale
Døme
  • eg ringde til henne, men fekk opptattsignal
Artikkelside

blik

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blik ‘glans’

Tyding og bruk

  1. vindstille på sjøen;
    jamfør havblik
  2. lys eller kvit flekk
  3. kvitt merke som tener til signal
  4. Døme
    • tusen blik ifrå dei skjelvande lauva
Artikkelside

bilhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innretning i bil til å gje signal med;
jamfør horn (4)
Døme
  • tute med bilhornet
Artikkelside

radiolinje, radioline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjede av radiostasjonar der signal går frå stasjon til stasjon;
Artikkelside
Side 1 av 10