Artikkelside

Bokmålsordboka

blusse

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å blusse	blusser	blussa	har blussa	bluss!
		blusset	har blusset
		blusset	har blusset

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
blussa + substantiv	blussa + substantiv	den/det blussa + substantiv	blussa + substantiv	blussende
blusset + substantiv	blusset + substantiv	den/det blussede + substantiv	blussede + substantiv
blusset + substantiv	blusset + substantiv	den/det blussete + substantiv	blussete + substantiv

Opphav

Betydning og bruk

brenne med luende flammer;
gi fra seg lys
Eksempel
- bålet blusser
skinne (2, 1)
Eksempel
- åkeren blusset etter regnet
rødme (2
Eksempel
- hun blusser av glede;
- kinnene blusset av skam
gi signal med bluss (2)
Eksempel
- blusse etter los
i uttrykket

Faste uttrykk

blusse opp
- begynne å brenne kraftig (igjen);
  flamme opp
  ilden blusset opp
- i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
  ta seg kraftig opp
  striden blusset opp igjen