Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

sammenkomst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en festlig sammenkomst
Artikkelside

samling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Eksempel
    • Norges samling;
    • borgerlig samling
  2. sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
    Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger

Faste uttrykk

  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
Artikkelside

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.;
    forening
    Eksempel
    • de helliges samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunnet;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn
Artikkelside

konventikkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘liten sammenkomst’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (forbudt) oppbyggelig møte;
Artikkelside

konvent

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt konvent(a); fra latin conventus ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. forsamling av alle stemmeberettigede munker eller nonner i et kloster;
    samlingssted i kloster
  2. uoffisiell faglig presteforening
  3. i bestemt form entall: den franske nasjonalforsamlingen 1792–95
Artikkelside

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende
Artikkelside

navnefest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høytidelig, ikke-religiøs sammenkomst i forbindelse med at et spedbarn får navn;
jamfør dåp (1)
Artikkelside

mingle

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

gå rundt og småsnakke med folk ved en selskapelig sammenkomst
Eksempel
  • de innbudte minglet i foajeen mens de ventet på å gå til bords
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

konkurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrere

Betydning og bruk

rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 5