Bokmålsordboka
treff
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et treff | treffet | treff | treffatreffene |
Opphav
av treffeBetydning og bruk
- det å ramme eller treffe (2)
Eksempel
- hun skjøt, og det ble treff
Eksempel
- møtes ved et merkelig treff
- ofte i sammensetninger: det å møtes eller treffes, sammenkomst, møte
Eksempel
- pensjonisttreff, ungdomstreff