Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

publisere

verb

Opphav

av latin publicare ‘offentliggjøre’

Betydning og bruk

gjøre offentlig tilgjengelig;

gi ut på trykk;

legge ut;

kunngjøre, offentliggjøre

Eksempel

avisen har ikke publisert navnet på den siktede;
hun har publisert mange vitenskapelige artikler;
han publiserte innlegget på nettet

Artikkelside

gi ut

Betydning og bruk

Sjå: gi

dele
Eksempel
- gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
publisere

Artikkelside

flate 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flati, flata

Betydning og bruk

flat mark, slette
Eksempel
- barna lekte nede på flaten
flat side eller del av noe;
flatt felt eller område
Eksempel
- vaske alle flater
- - håndflate
  - sideflate
  - vannflate
i geometri: overflate (1)
sendeflate
Eksempel
- publisere i alle flater;
- markedsføring på alle flater

Artikkelside

avisartikkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

artikkel (1) i en avis (1)

Eksempel

publisere en avisartikkel om saken

Artikkelside

bolkevis

adjektiv

Opphav

av bolk og -vis

Betydning og bruk

som skjer med visse mellomrom;

tidvis

Eksempel

bolkevise utbetalinger

brukt som adverb
- publisere resultatene bolkevis

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
Eksempel
- slå i en spiker;
- slå noe i stykker;
- slå til en;
- slå neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå en helseløs, i hjel;
- være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
- slå seg igjennom som musiker – overleve som;
- slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
- slå seg på brystet – se bryst;
- slå ut med armene;
- slå med vingene;
- slå takten;
- slå inn 20 kr på kasseapparatet;
- slå asken av sigaretten;
- slå på harpe, tromme;
- slå en pasning – i fotball;
- hesten slo bakut
- hogge av, skjære
  bjørnen slo fem sauer – drepte;
  slå gress med ljå
støte, dunke
Eksempel
- slå seg fordervet;
- slå ut en tann;
- slå hodet mot noe
banke (2, 3), pulsere
Eksempel
- mitt hjerte slår for deg
beseire
Eksempel
- i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
- bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
- slå en i samløp;
- fienden er slått
- tvinge (2
  slå under seg store landområder;
  slå angrepet tilbake;
  slå fienden på flukt
ramme (3
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
- bli slått av en ulykke
- som adjektiv i presens partisipp:
  en slående karakteristikk – rammende
- gjøre virkning
  et teaterstykke som slår
lage lyd, smell
Eksempel
- seilene slo friskt i vinden;
- vinduet stod og slo;
- tordenen slo;
- klokka slår
lage, frambringe
Eksempel
- slå leir;
- slå krøll på halen;
- slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
- slå en sirkel;
- slå en ring om noe
- utføre
  slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
  slå triller;
  slå alarm;
  slå ild;
  muren slo sprekker;
  slå en tunnel;
  slå stiften – se stift (1
binde, legge omkring
Eksempel
- slå armene rundt halsen på en;
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg
- knytte (2, 1)
  slå knute på seg;
  slå en knute
helle (raskt)
Eksempel
- slå lens – se lens (2;
- slå i seg en dram;
- slå en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
- slå øynene ned – rette;
- slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
- slå boka sammen;
- slå opp boka;
- slå opp døra;
- slå døra igjen
- bevege seg raskt
  viseren slo ut
trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
- i overført betydning:
- styrte, komme (farende)
  en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned;
  bølgene slo over båten
- blaffe
  flammene slo i været
fortelle, erklære
Eksempel
- slå av en prat – prate;
- slå noen konkurs
gå
Eksempel
- slå et slag over golvet
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
med ulik betydning i faste uttrykk:
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
- slå ut i full blomst – springe ut;
- slå sammen – forene;
- slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
brukt refleksivt med ulik betydning
Eksempel
- slå seg i lag med – gi seg i lag med;
- sykdommen slo seg på lungene – angrep;
- slå seg til ro – roe seg;
- slå seg til ro med – nøye seg med
- vri
  døra har slått seg

Faste uttrykk

få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i den siste sjokoladebiten;
politiet fikk kloa i skurkene
slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå en plate
fortelle en skrøne;
bløffe
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
antyde;
foreslå
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadet
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå opp med
@IKKE EGET UO? avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå på tråden
ringe
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå seg vrang
bli umulig
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå til
godta, si ja
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat

Artikkelside

syndikere

verb

Betydning og bruk

danne syndikat;

fordele økonomisk risiko på flere;

publisere noe samtidig i mange publikasjoner;

selge tv-program, -serie og lignende direkte til uavhengige stasjoner

Artikkelside

publikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av publisere

Betydning og bruk

offentliggjøring;
publisering
Eksempel
- de prøver å hindre publikasjon av rapporten
trykt skrift
Eksempel
- vitenskapelige publikasjoner;
- de gir ut en publikasjon i forbindelse med jubileet

Artikkelside

publisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å publisere;

offentliggjøring

Eksempel

publisering av bilder på nettet;
publiseringen av boka er forsinket

Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

la få, (over)rekke, levere
Eksempel
- gi noen avisen;
- gi gjenlyd;
- gi tapt;
- gi noen skylden for noe;
- gi noen juling;
- gi noen bank;
- gi en anledning til noe;
- gi eksempel;
- gi svar;
- gi lov;
- gi samtykke;
- gi hjelp;
- gi gass;
- gi akt;
- gi tål;
- gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
- Gud gi det var sant!
mate (1), fôre (2, 1)
Eksempel
- gi dyra mat
la få som gave;
skjenke (3), donere
Eksempel
- gi penger;
- gi gaver;
- gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
ofre
Eksempel
- gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
- det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
- gi en konsert;
- gi en middag;
- gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
- det gis ingen annen forklaring;
- det gas ingen annen mulighet
kaste av seg;
yte, prestere;
skaffe;
produsere
Eksempel
- gi resultater;
- gi liten avkastning;
- jorda gir lite av seg;
- det gir meg ingenting;
- gi av seg selv
betale (1)
Eksempel
- hva gav du for bildet?
- jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet;
gi blanke blaffen i vedtaket;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme (2
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
- om underlag: svikte (1)
  isen gav etter under ham;
  bjelkene gav etter
- om person: føye seg, vike
  gi etter for fristelsen;
  til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården;
gi fra seg pengene;
gi fra seg makten;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
- opplyse om;
  offentliggjøre
  gi opp navn og adresse;
  gi opp inntekten fra det siste året
- slutte å kjempe, resignere; bryte;
  jamfør oppgi
  gi opp håpet
gi seg
- avta i styrke;
  gå over
  kulda har gitt seg;
  stormen har gitt seg;
  sykdommen har gitt seg
- gi etter (2);
  bøye seg
  hun måtte gi seg på det
- slutte (1)
  nå får du gi deg for i dag;
  gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare eller gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare eller gå
gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
- dele
  gi ut informasjon helsetilstand
- sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
  publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille;
tie (1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt;
se ned på (noen)

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

publisere

publisera

verb

Opphav

av latin publicare ‘offentleggjere’

Tyding og bruk

gjere offentleg tilgjengeleg;

gje ut på trykk;

leggje ut;

kunngjere, offentleggjere

Døme

avisa publiserte nye tal i dag;
essayet er ikkje publisert enno;
ho publiserer bileta på nettet

Artikkelside

publikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av publisere

Tyding og bruk

offentleggjering;
publisering
Døme
- dei prøver å hindre publikasjon av rapporten
trykt skrift
Døme
- vitskaplege publikasjonar;
- historielaget gjev ut ein årleg publikasjon

Artikkelside

publisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å publisere;

offentleggjering

Døme

publisering av bilete på nettet;
publiseringa av boka er forseinka

Artikkelside

meldingsteneste, meldingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(instans for) det å ta imot eller sende ut viktige meldingar eller informasjon
Døme
- meldingstenesta til Kystradioen;
- meldingstenesta ved Folkehelseinstituttet
app brukt til å sende kvarandre skriftlege meldingar eller bilete med;
meldingsapp
Døme
- publisere ein video på meldingstenesta Messenger

Artikkelside

førehandsgodkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

godkjenning som blir gjeven før noko blir gjort eller gjennomført

Døme

søkje førehandsgodkjenning frå Datatilsynet før undersøkinga;
be om førehandgodkjenning til å publisere bilete på internett;
krav om førehandsgodkjenning før bygginga tek til

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (3
Døme
- han slo meg;
- ho slo guten på kinnet med flathanda;
- slå neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå nokon helselaus;
- slå ei pasning – i fortball, sentre;
- slå floke – sjå floke (1, 5);
- slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
- slå seg på brystet – òg: skryte;
- slå av ei framtann;
- slå i ein spikar;
- slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
- slå på harpe, tromme;
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
- slå med vengene;
- slå opp ein gammal skade;
- slå på tråden – ringje;
- slå til nokon;
- auka kostnader slår ut i høgare prisar
- dunke, støyte
  slå hovudet mot veggen
- hogge av, skjere
  slå gras
- i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
  slå takta
- i leik:
  slå ball
banke (2, pulsere
Døme
- kjenne kor hjartet slår;
- hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
- slå fienden;
- slå åtaket attende;
- slå ein i samløp
- tvinge (2
  slå fienden på flukt;
  slå under seg store landvidder
råke (3
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
- rive med, gjere verknad
  ein film som slår
- i presens partisipp:
  ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
- tora slår;
- klokka slår;
- vindauget stod og slo;
- flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
- slå ein sirkel;
- slå ein tunnel;
- slå eld;
- slå alarm
- prege
  slå mynt – òg: tene pengar
- gjere
  slå stiften;
  muren slo sprekker;
  slå ring om – verne (noko(n));
  slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
  slå krull på halen
binde, leggje
Døme
- slå eit tau rundt noko(n);
- slå papir rundt noko;
- slå armane rundt halsen på ein
- knyte (1
  slå ein knute;
  slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå lens – sjå lens (2, 2);
- slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
Døme
- slå auga ned
- refleksivt: vri (2
  døra har slått seg
- gje
  slå seg i lag med;
  muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
  sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
  slå seg til ro – roe seg;
  slå seg til ro med – nøye seg med;
  slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
  slå att, opp døra;
  slå av, på lyset;
  slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
  slå opp, saman boka;
  slå opp auga – opne auga
- gje snøgt utslag
  visaren slo ut
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen;
- slå rot – røte seg; finne seg til rette
- loge (2
  flammene slo i vêret;
  slå igjennom som forfattar – bli kjend;
  sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
  ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned
- ruse, strøyme fram
  bårene slo over båten
fortelje, melde (3
Døme
- slå ei plate, skrøne;
- slå nokon konkurs;
- slå av ein prat;
- ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
gå (1
Døme
- slå eit slag over golvet;
- refl: slå seg med – gje seg med
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
refleksivt i faste uttrykk
med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i det siste kakestykket;
politiet slo kloa i skurkane
slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte;
gjere framlegg om
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

Avansert søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

publisere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

gi ut

Betydning og bruk

Eksempel

flate 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

avisartikkel

Betydning og bruk

Eksempel

bolkevis

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

syndikere

Betydning og bruk

publikasjon

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

publisering

Betydning og bruk

Eksempel

gi

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

publisere

publisera

Opphav

Tyding og bruk

Døme

publikasjon

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

publisering

Tyding og bruk

Døme

meldingsteneste, meldingstenest

flate 1

slå 2

slå 2