Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
278 treff
Bokmålsordboka
92
oppslagsord
nytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lavtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dra fordel av
;
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nytte
tiden godt
;
nytte
høvet til å gjøre noe
hjelpe
,
gagne
Eksempel
det
nytter
ikke å nekte
;
hva kan det
nytte
?
Faste uttrykk
nytte seg av
benytte seg av
;
bruke
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
utnyttelsesrett
,
utnyttingsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rett til å gjøre seg nytte av en ressurs
Artikkelside
utilitarisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
filosofi som hevder at en handlings moralske verdi skal måles med den nytte den gjør for den enkelte
eller
samfunnet
;
nyttefilosofi, nyttemoral
Artikkelside
utbytte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
fordel
(2)
eller nytte en har av (å gjøre) noe
;
gagn
Eksempel
ha
utbytte
av reisen
;
lytte til pianisten med stort musikalsk
utbytte
økonomisk eller materiell
fortjeneste
(1)
av noe
Eksempel
obligasjonene gav 15 % i
utbytte
;
firmaet betaler
utbytte
til hver aksjonær
;
utbyttet fra skogen vår
Artikkelside
instruks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
instruksjon
Betydning og bruk
forskrift
(1)
;
ordre
(1)
Eksempel
få strenge
instrukser
om hvordan en skal forholde seg
;
følge
instruksene
til punkt og prikke
reglement
Eksempel
pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks
i IT: kort tekst eller kommando som en gir til et digitalt program for å utløse en ønsket respons
;
ledetekst
(1)
,
prompt
Eksempel
for å ha nytte av kunstig intelligens må du gi gode instrukser
Artikkelside
dra nytte av
Betydning og bruk
bruke til nytte for seg
;
Se:
dra
,
nytte
Artikkelside
kaste penger ut av vinduet
Betydning og bruk
bruke penger til ingen nytte
;
Se:
penge
,
vindu
Artikkelside
indirekte objekt
Betydning og bruk
setningsledd som angir hvem
eller
hva som har nytte
eller
skade av verbalhandlingen
;
Se:
indirekte
,
objekt
,
skatt
Eksempel
i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’
indirekte
objekt
Artikkelside
Nynorskordboka
186
oppslagsord
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
2
II)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyttar
eller
tek vel vare på alt
;
sparsam
Døme
vere nytten om, på noko
Artikkelside
klisjé
,
klisje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
klisjeˊ
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
klisjere
Tyding og bruk
metallplate til å prente av bilete
eller
tekst med
utbrukt, stivna seiemåte
Døme
nytte mange klisjear
stereotypt og føreseieleg handlingsforløp
Døme
filmen er full av klisjear
Artikkelside
utnyttingsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rett til å gjere seg nytte av ein ressurs
Døme
ha utnyttingsretten til eit område
Artikkelside
utnytting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gjere fullt ut bruk av noko for å oppnå noko
;
det å
utnytte
(1)
eller
nytte ut
Døme
fredeleg utnytting av atomenergien
det å nytte nokon til eiga vinning
;
det å
utnytte
(2)
;
utbyting
(
2
II)
Døme
økonomisk utnytting
Artikkelside
utnytte
utnytta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
nytte ut
eller gjere fullt ut bruk av
Døme
utnytte råstoffa
;
dei utnytter vasskrafta til kraftproduksjon
;
laget utnytta sjansane godt
nytte (nokon annan) til eiga vinning
;
misbruke
,
utbyte
(
2
II)
Døme
utnytte arbeidarane
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
utbyte
2
II
,
utbytte
2
II
utbyta, utbytta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
ausbeuten
Tyding og bruk
nytte nokon eller noko til eiga (økonomisk) vinning
;
utnytte
(2)
grovt
Døme
utbyte
arbeidarane
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100