Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4010 treff

Bokmålsordboka 1926 oppslagsord

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

mot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mót; beslektet med møte (1

Betydning og bruk

  1. foreldet: møte (1, 1) (brukt i hilsen når en møttes)
    Eksempel
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: sted der to ting møtes
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, i móti, opprinnelig ‘i møte (med)’; jamfør mot (2 og imot

Betydning og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Eksempel
    • de kom gående mot oss;
    • kjøre mot byen;
    • snu seg mot venstre;
    • arbeide mot et mål
  2. i motsatt retning som;
    motsatt med (2, 4)
    Eksempel
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Eksempel
    • bilen støtte mot en fjellvegg;
    • lene seg mot veggen
  4. rett framfor
    Eksempel
    • stolene står rett mot hverandre
  5. om tid: fram til;
    like før
    Eksempel
    • det lir mot vår;
    • mot slutten av perioden
  6. i forholdet til noen eller noe;
    Eksempel
    • være ondskapsfull mot noen;
    • de er snille mot hverandre;
    • oppførselen hans mot meg var uklanderlig;
    • være allergisk mot bjørkepollen
  7. for å rette på eller forebygge noe
    Eksempel
    • et middel mot rust;
    • medikamenter mot hodepine
  8. for å unngå
    Eksempel
    • forsikre seg mot ulykker;
    • advare mot lommetyver
  9. i konkurranse med;
    med noen som motstander
    Eksempel
    • konkurrere mot noen;
    • spille kamp mot et topplag;
    • partene stod steilt mot hverandre
  10. med mål om å motarbeide eller bekjempe noe;
    jamfør for (5, 3)
    Eksempel
    • være mot noe;
    • stemme mot noe;
    • forbud mot røyking
  11. i strid med
    Eksempel
    • dette er mot all fornuft;
    • dette er mot min vilje
  12. i forhold til;
    sammenlignet med
    Eksempel
    • mot henne blir du bare barnet;
    • forslaget falt med seks mot ni stemmer;
    • dette er ikke noe mot hva det kunne ha vært
  13. som vederlag for
    Eksempel
    • beløpet refunderes mot kvittering;
    • bli satt fri mot kausjon
Artikkelside

mote 3

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å søke på stillingen
Artikkelside

beskyttelsesbehov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • flyktninger med beskyttelsesbehov;
  • menneskerettslige beskyttelsesbehov
Artikkelside

sivilsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

den vanlige befolkningen betraktet som aktiv deltaker i det politiske livet, til forskjell fra staten og markedet
Eksempel
  • politikere, politi og sivilsamfunn må stå sammen mot ekstremisme
Artikkelside

sivilombud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ombud (1) som er oppnevnt av Stortinget og har til oppgave å påse at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

utkantpolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk rettet mot ressursfordeling som tilgodeser distriktene;
Artikkelside

utover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. videre ut i området for;
    lenger ut mot, på eller i
    Eksempel
    • spre seg utover hele landet;
    • seile utover fjorden;
    • renne utover bakken
  2. brukt som adverb: i retning mot omgivelsene
    Eksempel
    • elva flommet utover;
    • svømme utover mot holmen
  3. framover i tid;
    på ett eller flere senere tidspunkt
    Eksempel
    • regnbyger utover dagen;
    • det kom mye snø utover vinteren
  4. ut fra noe og nedover
    Eksempel
    • falle utover en skrent;
    • fjellet hang utover gården
    • brukt som adverb:
      • fjellet hang utover
  5. lenger eller mer enn
    Eksempel
    • tiltak utover det vanlige;
    • utover fristen
Artikkelside

Nynorskordboka 2084 oppslagsord

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen
Artikkelside

mot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mót; samanheng med møte (1

Tyding og bruk

  1. forelda: møte (1, 1) (brukt i helsing når ein møttest)
    Døme
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i samansetningar: stad der to ting møtest
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon
Artikkelside

mote 3

mota

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote opp
    gje nokon mot;
    kveikje (2);
    jamfør oppmode
  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside

sivilombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ombod (1) som er oppnemnt av Stortinget og har til oppgåve å sjå etter at den offentlege forvaltinga ikkje gjer urett mot den einskilde borgaren
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

utover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. vidare ut i området for;
    lenger ut mot, på eller i
    Døme
    • rette handa utover kateteret;
    • vende utover landskapet;
    • sjå utover fjorden;
    • breie seg utover landet;
    • renne utover golvet;
    • reise utover fjorden;
    • utover vegen
  2. brukt som adverb: i retning mot omgjevnadene
    Døme
    • rette handa utover;
    • vende utover;
    • sjå utover;
    • breie seg utover;
    • renne utover;
    • reise utover
  3. framover i tid;
    på eitt eller fleire seinare tidspunkt
    Døme
    • utover kvelden og natta;
    • no ei tid utover
  4. ut frå oversida av noko og nedover
    Døme
    • falle utover kanten
    • brukt som adverb:
      • fjellet heng utover
  5. lenger eller meir enn
    Døme
    • gå utover alle grenser;
    • utover fristen;
    • tiltak utover det vanlege
Artikkelside

utkantpolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk retta mot ressursfordeling som tilgodeser distrikta;
Artikkelside

utilbørleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje høver eller er rett;
urett, usømeleg, urimeleg
Døme
  • te seg utilbørleg mot nokon;
  • utilbørleg konkurranse
  • brukt som adverb:
    • ta utilbørleg høge prisar
Artikkelside