Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
mine
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
minere
Artikkelside
minere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
miner
;
jamfør
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
sprenge stein eller fjell med sprengstoff
om insekter: grave hulrom i en plantedel
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, ansiktsuttrykk’
Betydning og bruk
ansiktsuttrykk
Eksempel
sette opp en bekymret mine
;
ingen sure
miner
!
ta på seg en alvorlig mine
som etterledd i ord som
eiermine
martyrmine
Faste uttrykk
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
gjøre mine til
vise tegn til
ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
uten å fortrekke en mine
uten å røpe hva en synes
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
keltisk
‘malm’
Betydning og bruk
gruve
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk
eller lignende
Eksempel
legge ut
miner
;
skipet gikk på en
mine
;
drivende
miner
er farlige for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
legge ut
Betydning og bruk
Se:
legge
starte en reise
Eksempel
legge ut på en ferd
betale for
Eksempel
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
Eksempel
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
Eksempel
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
Artikkelside
spill
2
II
,
spell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spille
(
3
III)
Betydning og bruk
urolig bevegelse
;
veksling
Eksempel
nordlysets
spill
;
høstfjellets
spill
av farger
som etterledd i ord som
minespill
oppstyr
Eksempel
kommer han nå, blir det spell
livlig virksomhet
Eksempel
kreftenes frie
spill
lek
(
1
I
, 1)
Eksempel
et
spill
med ord
sammentreff
(2)
Eksempel
et
spill
av tilfeldigheter
det å delta i organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
Eksempel
dommeren satte
spillet
i gang
;
laget viste godt
spill
;
ballen er ute av
spill
som etterledd i ord som
fotballspill
det å spille med kort, brikker, terninger eller lignende
Eksempel
sjakk er et spill hvor en må tenke mye
som etterledd i ord som
dataspill
kortspill
sjakkspill
det å satse penger i håp om fortjeneste
Eksempel
tape penger i spill
det å spille på musikkinstrument
som etterledd i ord som
felespill
klaverspill
paringslek
Eksempel
det er forbudt å skyte tiur på spill
det å spille skuespill
Eksempel
spillet
på scenen var av ypperste klasse
tilgjorthet
Eksempel
det er bare
spill
fra hans side
enkelt parti, omgang av
spill
(
2
II
, 7)
Eksempel
vinne første
spillet
sett med kort, brikker eller lignende til å spille med
Eksempel
kjøpe et
spill
til barna
som etterledd i ord som
brettspill
puslespill
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspill
trekkspill
teaterstykke
som etterledd i ord som
lystspill
musikkspill
skuespill
Faste uttrykk
avtalt spill
hemmelig avtale til egen fordel
drive sitt spill med noen
drive ap med noen
;
holde noen for narr
fritt spill
spillerom
ha fritt spill
;
gi fritt spill
;
kommersielle krefter får fritt spill
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
sette på spill
risikere og tape eller miste
sette æren på spill
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
slå spillet over ende
brått avbryte noe
spill for galleriet
bevisst forsøk på å gjøre massen
eller
publikum fornøyd på en lettvint måte
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
stå på spill
være i fare for å gå tapt
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 3)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
drive inn en kile
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 2)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
(3)
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
(1)
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
sveipe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sveipa
Betydning og bruk
fare løst og raskt over noe
Eksempel
sveipe
over noe med blikket
;
han
sveipet
så vidt innom flere emner
rense farvann for miner
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súrr
Betydning og bruk
med skarp smak
eller
lukt (som av sitron eller eddik)
;
motsatt
søt
(1)
Eksempel
sure
plommer
;
rognebær er
sure
;
sure
oppstøt
;
sur
røyk
;
melka var blitt
sur
i kjemi
: som har egenskaper som en syre
;
som har en pH-verdi under 7
;
motsatt
basisk
Eksempel
en
sur
løsning
;
sur
nedbør
;
sure
vassdrag
vannsyk
Eksempel
sur
jord
kald og ruskete
;
råkald
Eksempel
det er
surt
ute i dag
;
sur
vind
hard, stri, vanskelig
Eksempel
gjøre livet surt for noen
brukt som adverb:
surt tjente penger
misfornøyd, mutt, gretten
Eksempel
en
sur
gammel grinebiter
;
ingen
sure
miner
brukt som adverb:
se surt på noen
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
mine
3
III
mina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
minere
Artikkelside
minere
minera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
miner
;
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
sprengje stein
eller
fjell med sprengstoff
om insekt: grave holrom i ein plantedel
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, andletsuttrykk’
Tyding og bruk
andletsuttrykk
Døme
med ei alvorleg mine
;
ingen sure miner!
som etterledd i ord som
eigarmine
martyrmine
Faste uttrykk
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
oppstyr
Døme
kjem ho no, blir det spel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
det å delta i organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
fotballspel
det å spele med kort, brikker, terningar eller liknande
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
dataspel
kortspel
sjakkspel
det å satse (pengar) i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
det å spele på musikkinstrument
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
det å spele skodespel
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I
, 6)
Døme
vinne første spelet
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
som etterledd i ord som
brettspel
puslespel
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
riskikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
spel for galleriet
medvite forsøk på å gjere massen
eller
publikum nøgde på ein lettvint måte
spele eit høgt spel
ta ein stor vågnad
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
Artikkelside
sveipe
sveipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveipa
;
samanheng
med
svipe
Tyding og bruk
fare laust og raskt over noko
Døme
sveipe over noko med auga
;
talaren sveipa innom fleire saker
leggje (eit lett og mjukt stoff) tett ikring noko og dekkje det
;
vikle inn i
Døme
sveipe eit spedbarn
;
ho sveipte jakka om seg
;
heia låg sveipt i skodde
rive til seg
;
fate, gripe
svipe
reinse farvatn for
miner
(
2
II)
Artikkelside
forakteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av
forakt
;
vanvørdande,
svivyrdeleg
Døme
foraktelege
miner
;
eit forakteleg blikk
brukt som adverb:
stire forakteleg på nokon
;
fnyse forakteleg av forslaget
som fortener
forakt
Døme
ein forakteleg person
;
ei forakteleg handling
Artikkelside
pantomimisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer med hjelp av miner og rørsler
;
jamfør
pantomime
Artikkelside
panservern
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verneutstyr av eller med panser
våpen og andre hjelpemiddel til bruk mot
pansra
køyretøy
Døme
grøfter og miner er passivt panservern
;
dei nyttar artilleri som panservern
Artikkelside
oversådd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dekt av store mengder av noko
Døme
landsbyen var oversådd med lys frå små lamper
;
området er oversådd med miner
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100