Avansert søk

296 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. eller så mye;
    kvantum, masse;
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden

veibar

adjektiv

Opphav

av veie

Betydning og bruk

som kan veier
Eksempel
  • materiale i veibare mengder

stykksalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å selge vare (som også kan selges i større mengder) enkeltvis
Eksempel
  • stykksalg av knapper

styrtregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regn i store mengder;

skumparty

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

party, ofte på et utested, der en danser og bader i store mengder skum som blir laget i en stor maskin
Eksempel
  • skumparty var populært på diskotekene

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn på
    Eksempel
    • komme innpå veien;
    • kjøre innpå rampen
    • brukt som adverb
      • tre biler slipper innpå ved grønt lys
  2. inne på
    Eksempel
    • myra lå langt innpå vidda;
    • ligge innpå åsen på tømmerhogst;
    • i talen kom han innpå det som hadde skjedd
    • brukt som adverb
      • jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Eksempel
    • innpå 30 personer var innom;
    • skogen lå like innpå husene;
    • vi kom helt innpå elgen;
    • ha noen tett innpå livet
    • brukt som adverb
      • komme så nær innpå som mulig;
      • ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

  • gå innpå noen
    om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
    • kritikken gikk innpå henne
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særlig alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    spise eller drikke fort og mye
  • komme innpå noen
    bli godt kjent med noen
    • det var vanskelig å komme innpå ham
  • legge innpå
    spise mye
  • snakke innpå om
    ymte om, nevne;
    snakke frampå om
  • ta/dra innpå
    minske et forsprang;
    nærme seg
    • konkurrentene tok innpå

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år;
    • det regner ute;
    • det har regnet i hele dag;
    • jeg tror det skal begynne å regne
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

vannkanon, vasskanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat som kan sprøyte ut store mengder vann på kort tid
Eksempel
  • brannvesenet brukte vannkanoner i slokkingsarbeidet;
  • politiet brukte vannkanon mot demonstrantene

syndflod

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

omdannet av lavtysk sintfluot opprinnelig ‘vedvarende, sterk strøm’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: den store flommen som ifølge Bibelen rammet menneskene på grunn av syndene deres
  2. stor oversvømmelse;
    langvarig, sterkt regn
    Eksempel
    • vårløsningen var rene syndfloden
  3. i overført betydning: noe som kommer i store mengder
    Eksempel
    • i høst har det kommet en hel syndflod av middelmådige bøker

velfylt

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder store mengder av noe
Eksempel
  • butikken har velfylte lagre;
  • ha en velfylt lommebok

Nynorskordboka 146 oppslagsord

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

vegbar

adjektiv

Opphav

av vege (2

Tyding og bruk

som kan vegast (2
Døme
  • materiale i vegbare mengder

uant, uana

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje har ant (2;
større eller viktigare enn venta
Døme
  • få uante konsekvensar;
  • pengar i uante mengder

tylle

tylla

verb

Faste uttrykk

  • tylle i seg
    drikke fort og mykje, særleg alkohol;
    belme
    • ho tylla i seg store mengder øl

oppstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

luft eller små mengder magesaft som trengjer seg opp gjennom matrøyret frå magesekken;
Døme
  • få sure oppstøytar

strøyme 1

strøyma

verb

Opphav

norrønt streyma; av straum

Tyding og bruk

  1. flyte i sterk straum;
    Døme
    • vatn strøymer over vegbana;
    • regnet strøymer ned;
    • tårene strøymde
  2. kome i store mengder
    Døme
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer;
    • turistar strøymer til Vestlandet;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle
    Døme
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget

Faste uttrykk

  • strøyme over
    gje tydeleg uttrykk for noko
    • strøyme over av ihuge for saka

stykksal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sal (3

Tyding og bruk

det å selje noko (som òg kan seljast i større mengder) einskildvis
Døme
  • stykksal av skruar

styrtregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regn i store mengder;

skumparty

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

party, ofte på ein utestad, der ein dansar og badar i store mengder skum som blir laga i ein stor maskin
Døme
  • skumpartyet var svært populært

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra/ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om