Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
mase
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maschen
‘røre sammen’
Betydning og bruk
knuse, gjøre til en masse
Eksempel
mase
bær gjennom en sikt
Artikkelside
mase
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
streve
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
mase
med husarbeid hele dagen
formane titt og ofte
;
be innstendig
;
tigge
(1)
,
gnåle
Eksempel
faren maser på barna for å få dem til å rydde opp
;
ikke mas slik!
han maste om å få være med
;
hun maste seg til det
prate
Eksempel
de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over
Faste uttrykk
mase seg ut
slite seg ut
Artikkelside
mas
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mase
(
1
I)
Faste uttrykk
i mas
(knuse, koke) i stykker, til en masse
Artikkelside
mas
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mase
(
2
II)
Betydning og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
,
kjas
,
stress
(1)
Eksempel
kav og
mas
plagsomt snakk
;
gnål
Eksempel
det er et stadig
mas
om penger
;
nå er jeg lei av
maset
ditt
;
jeg håper du ikke oppfatter det som utidig
mas
, men …
Artikkelside
stresse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
påføre
stress
(1)
;
jamfør
stresset
og
stressende
Eksempel
denne situasjonen stresser meg
;
jeg mener ikke å stresse deg
ha det travelt og strevsomt
;
mase og kjase
;
jamfør
stresset
Eksempel
du må ikke
stresse
så mye
;
det er ingen grunn til å stresse rundt
Faste uttrykk
stresse ned
ta det mer med ro
;
senke tempoet
Artikkelside
jage
verb
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lavtysk
jagen
Betydning og bruk
være på jakt etter
;
forfølge
Eksempel
de jagde slagbjørnen i dagevis
;
politiet jagde forbryterne
brukt som
adjektiv
føle seg som et
jaget
dyr
skysse av sted
;
drive
(
3
III
, 5)
Eksempel
jage
buskapen på beite
;
jage
noen på dør
;
jage
på flukt
være i sterk fart
;
fare fort
Eksempel
jage
av sted i strak galopp
brukt som
adjektiv
storm med
jagende
skyer
;
komme i
jagende
fart
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
angsten jaget gjennom meg
brukt som
adjektiv
en
jagende
smerte
streve
,
mase
(
2
II
, 1)
Eksempel
jage
etter kjærlighet og lykke
;
jage
fra det ene til det andre
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut fra skjulested
;
støkke
(
2
II)
jage opp vilt
jage på
drive fram
;
skynde seg
jage på hesten
;
jage på for fullt
Artikkelside
mase seg ut
Betydning og bruk
slite seg ut
;
Se:
mase
Artikkelside
utmaset
,
utmasa
,
utmast
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mase
(
2
II)
Betydning og bruk
utkjast
, utmattet
Artikkelside
marme
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
murre
Betydning og bruk
bruse
(1)
,
dure
(1)
,
suse
(1)
Eksempel
havet marmet
mase
(
2
II
, 3)
Eksempel
han marmer i vei som vanlig
Artikkelside
gnåle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
syte
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnåle
om penger
gjenta det samme om igjen og om igjen
Eksempel
gnåle
på det samme
;
gnåle
på en visestubb
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(1)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(1)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
mas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mase
Tyding og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(1)
,
kjas
(1)
,
stress
Døme
kav og mas
plagsamt snakk
;
gnål
Døme
det er eit stadig mas om pengar
;
for eit mas det er på deg!
Artikkelside
masen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
masete
Artikkelside
utid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ulagleg tidspunkt
Døme
kome, skje på ei utid
;
(snakke, ete
e l)
i utid
el.
i utide
el.
i utida
–
på ei ulagleg tid; utan føremål el. grunn
;
mase i tide og utide
–
heile tida, støtt og stadig
Artikkelside
tjå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjá
Tyding og bruk
plage
(
2
II)
Faste uttrykk
tjå ut
slite, mase (nokon) ut
Artikkelside
stresse
stressa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
stress
Tyding og bruk
påføre
stress
(1)
;
jamfør
stressa
og
stressande
Døme
tanken på eksamen stressar meg
;
det var ikkje meininga å stresse deg
ha det travelt og strevsamt
;
mase og kjase
;
jamfør
stressa
Døme
du må ikkje stresse så mykje
;
dei stressa rundt for å nå alt
Faste uttrykk
stresse ned
ta det meir med ro
;
senke tempoet
Artikkelside
jage
jaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Tyding og bruk
vere på jakt etter
;
forfølgje
Døme
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Døme
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Døme
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Døme
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Døme
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
ame
2
II
ama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ama, amast
;
samanheng
med
amper
Tyding og bruk
gni
,
gnage
;
irritere
drive, skunde (på)
;
mase
skunde, røyne seg
Faste uttrykk
ame seg til
lage seg til, terge, erte
Artikkelside
åbry
2
II
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
mistenkje for utruskap
;
vere svartsjuk på
Døme
ho åbrydde mannen sin
plage
(
2
II)
;
mase
Artikkelside
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
;
jamfør
tute
(
2
II)
og
tyte
(
3
III)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
,
kvine
(1)
Døme
vinden tyt om nova
gnåle
(1)
,
mase
(2)
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge om noko
stikke (fram)
;
tyte
(
3
III
, 1)
Døme
kleda taut ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
(2)
,
piple
(1)
Døme
kvaa har tote fram
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100