Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

lusing

substantiv hankjønn

Opphav

av luse , opprinnelig ‘avlusing ved slag’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han fikk seg en lusing
Artikkelside

kilevink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, trolig av kinnlem ‘kinnslag’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få seg en kilevink
Artikkelside

luse

verb

Betydning og bruk

  1. renske for lus;
  2. være gjerrig;
    Eksempel
    • luse med betalingen
  3. denge (egentlig for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

lusing

substantiv hankjønn

Opphav

av luse , opphavleg ‘avlusing ved slag’

Tyding og bruk

Døme
  • han fekk seg ein lusing
Artikkelside

lyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; frå lågtysk liren ‘vri, veive’

Tyding og bruk

  1. ball eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
    Døme
    • slå lyre

Faste uttrykk

  • gje lyre
    kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  • ta lyre
    ta ein ball eller liknande frå lufta med hendene
Artikkelside

luse

lusa

verb

Tyding og bruk

  1. reinske for lus;
  2. vere gjerrig;
    Døme
    • luse med betalinga
  3. dengje (eigenleg for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing
Artikkelside

kilevink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, truleg av kinnlem ‘kinnslag’

Tyding og bruk

dask i andletet;
Døme
  • få seg ein kilevink
Artikkelside