Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

lokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokal (2

Betydning og bruk

kortform av lokalbåt, lokalradio eller lignende
Eksempel
  • ta lokalen over fjorden;
  • høre nyheter på lokalen

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale

anestesi

substantiv hankjønn

Uttale

anestesiˊ

Opphav

fra gresk ‘følelsesløshet’

Betydning og bruk

  1. følelsesløshet, særlig mot smerte- og sanseinntrykk på grunn av bedøvelsesmidler eller (nerve)sykdom;
    Eksempel
    • inngrepet utføres med lokal anestesi
  2. kortord for anestesiologi
    Eksempel
    • professor i anestesi;
    • spesialistutdannet innen anestesi

universaltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lokal middeltid for hovedmeridianen (forkorting UT), lik Greenwich middeltid

grunnorganisasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokal organisasjon som er del av en større, ofte nasjonal, forening, organisasjon eller lignende

koldbrann

substantiv hankjønn

Opphav

av kold ‘kald’

Betydning og bruk

  1. lokal vevsdød med infeksjon av mikrober som fører til forråtnelse
  2. tørråte på tømmer

nærdemokrati

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

demokrati der den enkelte borger kan være med å ta beslutninger for lokalområdet;

vertsmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

datamaskin som en terminal (1, 2) eller en lokal datamaskin knyttes til

vedtekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bestemmelse, forskrift, regel (særlig av lokal eller privat karakter)
Eksempel
  • lukningsvedtekter, bygningsvedtekter;
  • etter vedtektene skal årsmøtet deres holdes i april

derværende

adjektiv

Betydning og bruk

som fins på et nevnt sted;
Eksempel
  • en derværende bank

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokal (2

Tyding og bruk

kortform av lokalbåt, lokalradio eller liknande
Døme
  • ta lokalen over fjorden;
  • høyre om saka på lokalen

lokal 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av locus ‘stad’

Tyding og bruk

  1. avgrensa til eit visst område eller ein viss stad
    Døme
    • lokale regnbyer;
    • bygda treng eit lokalt sentrum;
    • på det lokale planet;
    • klokka 14 lokal tid
  2. som er særprega for ein stad;
    Døme
    • den lokale kulturen
  3. brukt som substantiv: person som høyrer heime på ein plass
    Døme
    • møte dei lokale på butikken

oppsøkjande verksemd

Tyding og bruk

det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er;
Sjå: oppsøkje
Døme
  • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat

kulturpris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utmerking eller heidersteikn for arbeid innan kunst (2)
Døme
  • få ein lokal kulturpris

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar

lensstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar;
  2. i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet

lensvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar (som i sin tur kunne ha vasallar under seg);
  2. lokal styringsskipnad i Danmark-Noreg frå 1300- til 1600-talet;

lokale

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør lokal (2

Tyding og bruk

(større) rom brukt til yrkesverksemd eller sosiale aktivitetar
Døme
  • institusjonen manglar lokale;
  • dans på lokalet

skypumpe

substantiv hokjønn

Opphav

av sky (1 og pumpe (1

Tyding og bruk

lokal kvervelvind som ofte syner seg som eit trektforma nedheng frå ei sky, og som har sterk sugeverknad
Døme
  • rotasjonsfarten i skypumper er til vanleg 10 m/s

materiell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av materiell (2

Tyding og bruk

  1. utstyr som reiskapar, maskinar og liknande
    Døme
    • militært materiell;
    • setje inn meir materiell på bussrutene
  2. hjelpemiddel til bruk i til dømes undervisning eller forsking
    Døme
    • samle materiell om lokal historie

Faste uttrykk

  • rullande materiell
    vogner på tog- eller trikkeskjener