Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2011 treff
Bokmålsordboka
948
oppslagsord
lite
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlíta
;
opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’
Faste uttrykk
lite på
sette sin lit til
;
stole på
det kan du lite på
;
du kan lite på at jeg kommer
;
henne kan du lite på
;
han er ikke å lite på
Artikkelside
liten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Betydning og bruk
som ikke er stor
;
som har ubetydelig størrelse
;
under middels høy
;
jamfør
lille
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
Eksempel
et lite hus
;
få en
liten
porsjon
;
være
liten
av vekst
;
en bitte liten hund
;
genseren er for liten
svært ung
;
mindreårig
Eksempel
da hun var lita
;
hun har et lite barn
;
han er for liten til å få være med
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
bo i en
liten
by
;
et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
en
liten
stund
;
en
liten
pause
;
en
liten
time
;
ha
liten
tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
en
liten
feil
;
det spiller
liten
rolle hva du gjør
;
vise
liten
interesse for noe
;
en liten nedgang
;
ha et lite håp
;
benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende
;
fåtallig
Eksempel
en liten gruppe
Faste uttrykk
føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
hun kjente seg liten i selskap med andre
;
ingen grunn til å føle seg liten lenger
gjøre seg liten
vise seg smålig
;
nedverdige seg
Artikkelside
fåtall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
av
få
(
1
I)
Betydning og bruk
lite antall
;
mindretall
Eksempel
bare et
fåtall
kjenner til dette
Artikkelside
fåmælt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fámæltr
,
jamfør
få
(
1
I)
,
mæle
(
2
II)
;
mæle
(
3
III)
Betydning og bruk
som snakker lite
;
ordknapp
Artikkelside
fåfengt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
få
(
1
I)
og
få
(
2
II)
opprinnelig ‘som får lite’
Betydning og bruk
unyttig
,
resultatløs
,
bortkastet
Eksempel
fåfengt
arbeid
brukt som adverb
streve
fåfengt
Artikkelside
fåment
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fámennr
;
av
få
(
1
I)
og
mann
Betydning og bruk
som har
eller
er lite folk
Eksempel
de er
fåmente
Artikkelside
lysdiode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
diode
som sender ut lys når det går elektrisk strøm gjennom den
;
LED
Eksempel
lysdioden har ensfarget lys og avgir lite varme
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pinni
Betydning og bruk
lite smalt stykke av tre eller annet materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Eksempel
pirke borti noe med en pinne
;
spise sushi med pinner
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noe som minner om en
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller lignende
Eksempel
vi fikk bare noen
pinner
dram
,
drink
Eksempel
ta seg en
pinne
liten kjøtt-
eller
fiskerett ved siden av
eller
etter et grøtmåltid
;
jamfør
grøtpinne
Faste uttrykk
dette av pinnen
bli overrasket
;
miste fatningen
full pinne
stor fart
;
maksimal ytelse
kjøre for full pinne
;
hun gav full pinne
ikke legge to pinner i kors
ikke gjøre noen ting
kjærlighet på pinne
sukkertøy festet på en pinne
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stå på pinne for
være svært tjenestevillig
vandrende pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
sette til side
;
fortrenge
et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
bringe ut av fatning
han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
vippe pinne
i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis høy vekt
;
preget av høy vekt
;
motsatt
lett
(1)
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri
;
han er tyngre enn henne
;
den tyngste børen veide 90 kilo
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tunge fjell
;
tungt
bevæpnet
dyp, sterk, fast
Eksempel
tung rus
brukt som adverb
sove tungt
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
dorsk, død, sliten
Eksempel
være tung i kroppen
;
han var så tung i hodet
hard, vanskelig
;
treg, sen
Eksempel
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig kost
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
som fører mye strev med seg
;
slitsom, stri
Eksempel
tungt arbeid
;
tunge tak
;
en tung bakke
;
en tung sorg
;
tunge skjebner
brukt som
adverb
.
slite tungt
som er preget av
alvor
(3)
;
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
streve med tunge tanker
som etterledd i ord som
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
kritikken falt henne
tungt
for brystet
;
denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
ha tungt for det
være sen til å lære eller arbeide
gutten har tungt for det
med tungt hjerte
motvillig
tung for brystet
tungpustet
føle seg tung for brystet
tung i sessen
uten tiltakslyst
;
sen i vendingen
;
treg
tung olje
seigtflytende olje med høyt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølger
båten stampet i tung sjø
tung stavelse
stavelse med sterkt trykk
tung å be
treg til å få til å gjøre noe
hun var ikke tung å be
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt språk
omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
Nynorskordboka
1063
oppslagsord
lite
2
II
lita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíta
,
opphavleg ‘stø, lene seg til’
;
samanheng
med
li
(
1
I)
Faste uttrykk
lite på
vere viss på
;
tru fullt og fast på
;
stole på
lite på nokon
;
du kan lite på at det er sant
;
ho er ikkje å lite på
Artikkelside
liten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje er stor
;
med avgrensa storleik
;
under middels høg
;
jamfør
litle
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
Døme
eit lite hus
;
ein liten porsjon
;
vere liten av vekst
;
ho er bitte lita
svært ung
;
mindreårig
Døme
da ho var lita
;
han har eit lite barn
;
ho er for lita til å gå aleine
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
eit lite land
;
ein triveleg liten by
;
ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
ei lita stund
;
ein liten pause
;
ein liten time
;
ha lita tid
;
ein liten augeblink
;
ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
ein liten feil
;
ein liten detalj
;
det spelar lita rolle kva du gjer
;
vise lita interesse
;
i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande
;
fåtalig
Døme
ei lita gruppe
Faste uttrykk
gjere seg liten
vise seg småleg
;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
skrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skrike
(
2
II
, 1)
;
lyd av skriking
Døme
skrik og skrål
;
setje i eit skrik
som etterledd i ord som
fugleskrik
ungeskrik
Faste uttrykk
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
siste skrik
nyaste moten
rysjar og volangar er siste skrik frå Paris
Artikkelside
lykkje
,
løkke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lykkja
;
samanheng
med
lokk
(
2
II)
og
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
lukka sløyfe
eller
bukt, særleg på tau, tråd
eller liknande
Døme
lage ei lykkje
;
vere forma som ei lykkje
inngjerda mark
;
lite jorde
ubygd tomt i ein by
Døme
spele fotball på løkka
Artikkelside
høggir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
2
II)
Tyding og bruk
utvekslingssteg i girkasse der utvekslingsforholdet mellom motor og drivhjul er lite, slik at farten blir stor og trekkrafta lita
;
motsett
låggir
Faste uttrykk
på høggir
på spreng, med stor intensitet
arbeide på høggir
Artikkelside
husk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
huske, hüske, hüsken
‘lite hus, futteral’
;
diminutiv
av
hus
Tyding og bruk
hylster
,
futteral
lêrstykke til utfylling på skoleist
;
øvre del på skoleist
Artikkelside
holt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
holt
Tyding og bruk
lite skogstykke
;
lund
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
furuholt
granholt
skogholt
Artikkelside
hei
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heið
Tyding og bruk
klår luft
;
skyfri himmel
;
òg: klårning i lufta, opphald i vêret
Døme
det vart eit lite hei
Artikkelside
vitlaus
,
vettlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lite vit
;
dum
,
uklok
,
uforstandig
Døme
vitlaus køyring
;
ei vitlaus politisk prioritering
utan medvit
;
sanselaus
;
galen
(1)
Døme
eg slo han vitlaus
Artikkelside
1
2
3
…
107
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
107
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100