Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
226 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;
helbrede
Eksempel
  • lege en sykdom

Faste uttrykk

  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
Artikkelside

lek 3, leg

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lavtysk; fra gresk laikos ‘som tilhører folket’

Betydning og bruk

  1. som ikke er presteviet
  2. Eksempel
    • lek og lærd
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    • la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    • komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    • oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    • bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

utdanne

verb

Opphav

etter tysk ausbilden

Betydning og bruk

  1. lære opp, undervise
    Eksempel
    • den skolen utdanner teknikere;
    • være utdannet (som) frisør
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • utdanne seg til, som lege
Artikkelside

terskel, treskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þreskǫldr

Betydning og bruk

  1. tverrtre som danner bunn i en dørkarm;
    Eksempel
    • snuble i terskelen
  2. naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført betydning: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
    Eksempel
    • senke terskelen for medlemskap;
    • ha lav terskel for å oppsøke lege;
    • terskelen for å be om hjelp er for høy
  4. minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon

Faste uttrykk

  • komme over terskelen
    overvinne motforestillinger
    • komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
  • stå på terskelen til
    stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter;
    prøve å finne
    Eksempel
    • søke etter overlevende;
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt;
    • hun søker etter oppskrifter på internett
  2. henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
    Eksempel
    • søke hjelp;
    • søke jobb;
    • søke lykken;
    • søke omgang med andre;
    • barnet søker trøst hos moren
    • brukt som adjektiv:
      • søkende mennesker
  3. forsøke å skaffe seg
    Eksempel
    • de søkte ly for uværet;
    • bedriften har søkt etter nye medarbeidere
  4. sette kursen mot;
    begi seg til
    Eksempel
    • søke lege;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte;
    • båtene søkte havn
  5. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke en stilling;
    • søke på jobber;
    • søke asyl;
    • søke om utsettelse;
    • hun søker om å få dekket reiseutgiftene;
    • etter noen år nordpå søkte han seg sørover
  6. forsøke, prøve, ville
    Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

  • søke opp
    lete etter;
    finne fram
    • søke opp adressen på nettet
  • søke seg til
    henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
    • flere søker seg til andre jobber;
    • de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside

samråd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør råd (4

Betydning og bruk

det å rådføre seg med noen;
rådslåing, diskusjon
Eksempel
  • invitere til et samråd om saken

Faste uttrykk

  • i/etter samråd med
    etter avtale med;
    med samtykke fra
    • medisiner som skal brukes i samråd med lege;
    • flyttingen blir gjort etter samråd med familien
Artikkelside

påsyn

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • i noens påsyn
    mens noen ser på;
    med tilskuere eller øyenvitner
    • hun sa det i alles påsyn
  • i/under påsyn av noen
    med tilskuere eller øyenvitner;
    under tilsyn av noen
    • ikke gjør dette i påsyn av andre;
    • han var under påsyn av lege
Artikkelside

peon 1, pion 1

substantiv hankjønn

Uttale

peoˊn eller  pioˊn

Opphav

fra gresk, etter navnet til de greske gudenes lege Paion

Betydning og bruk

prydplante i slekta Paeonia med store, oftest røde blomster

Faste uttrykk

  • rød som en peon
    om ansiktsfarge: kraftig rød
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

lege 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lega; av liggje

Tyding og bruk

  1. det å liggje (sjuk);
    liggjande stilling;
    Døme
    • det vart ikkje lange lega
  2. liggjeplass, særleg for krøter og villdyr;
    Døme
    • lega etter ein bjørn
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
Artikkelside

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen
Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  2. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje lykka;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  3. forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne;
    Døme
    • ho tener mykje og har god råd;
    • dei har alltid hatt dårleg råd;
    • eg har ikkje råd til å reise nokon stad;
    • vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell;
    • firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
  2. Døme
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd enn å vente
  3. Døme
    • det er ikkje råd å sleppe unna;
    • eg kjem så snart råd er
  4. (lege)middel;
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  5. Døme
    • gje ei god råd

Faste uttrykk

  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside

påsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Faste uttrykk

  • i nokons påsyn
    mens nokon ser på;
    med tilskodarar eller augevitne
    • dei gjorde det i alles påsyn
  • i/under påsyn av nokon
    med tilskodarar eller augevitne;
    under tilsyn av nokon
    • ikkje gjer dette i påsyn av foreldra dine;
    • ho var under påsyn av lege
Artikkelside

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (2

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;
gjere frisk
Døme
  • lækje ein sjukdom
  • brukt som adjektiv:
    • lækjande urter

Faste uttrykk

  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
Artikkelside

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside
Side 1 av 12