Artikkelside

Nynorskordboka

lege 2

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein legelegenlegarlegane

Opphav

frå dansk; jamfør lækjar

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • distriktslege;
    • huslege;
    • kvinnelege;
    • overlege;
    • skulelege;
    • øyrelege;
    • søkje lege;
    • sende bod etter lækjaren
  2. i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lækjar (1)
    Døme
    • dyrlege;
    • tannlege