Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 657 oppslagsord

lade 2, la 2

verb

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Betydning og bruk

fylle med ammunisjon
Eksempel
- lade et skytevåpen;
- han lader børsa
fylle med elektrisk energi
Eksempel
- lade et bilbatteri;
- mobilen er ladet
i overført betydning: fylle med en bestemt følelse, stemning, betydning eller lignende
Eksempel
- det tomme huset var ladet med uhygge
- brukt som adjektiv
  et negativt ladet ord
foreldet: laste (1, 1)
Eksempel
- lade et skip

Faste uttrykk

lade opp
1. fylle med elektrisk energi
  lade opp telefonen
2. forberede seg og samle krefter;
  finne ny energi (3)
  de ladet opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisk energi
batteriet er ladet ut

Artikkelside

lad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlað; jamfør lade (

Betydning og bruk

stabel (1)
Eksempel
- et lad med bjørkeved
lav mur eller lavt steinlag
en type hodeplagg til brudebunad;
til forskjell fra brudekrone

Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (

Betydning og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og lignende i;

løe, låve

Faste uttrykk

samle i lader
eie unødvendig mye;
kare til seg

Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (

Betydning og bruk

gi lov eller anledning til å;
tillate å;
ikke hindre eller sette seg imot
Eksempel
- hun lar ingen anledning gå fra seg;
- han lot henne gå;
- han lot oss ikke komme til orde;
- hun lot dem bare snakke;
- jeg beklager at jeg har latt deg vente
sørge for at noe blir gjort;
få til å
Eksempel
- la noe være usagt;
- vi lar dette bli mellom oss;
- de lot advokaten sette opp et testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
Eksempel
- la meg få se tegningen din!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
la bli
ikke gjøre
han lot bli å vise seg
la det skure
ikke gripe inn når noe går galt
la det stå til
håpe at noe skjer på beste måte
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg ...
gi tillatelse eller mulighet til å
la seg intervjue;
de lot seg ikke lure;
han har latt seg imponere;
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le

Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (

Betydning og bruk

sjette tone i durskalaen

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
1. holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
2. kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
1. forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
2. gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
1. sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
2. bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
1. sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
2. plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
3. gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
1. få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
2. gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
3. hermetisere
  legge ned frukt
4. framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
5. utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp
1. særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
2. lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
1. innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
2. bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
3. stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
1. prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
2. prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
1. bli liggende til sengs
2. skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
1. starte en reise
  legge ut på en ferd
2. betale for
  legge ut for maten
3. sette ut;
  plassere
  legge ut miner
4. gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på;
anstrenge seg for;
gjøre seg umake med

Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa

Betydning og bruk

la flytende masse størkne i en form
Eksempel
- støpe kuler og lys;
- de støpte kjellergolv av betong;
- hun har støpt ringen om til et smykke
i overført betydning: tilpasse eller forme noe om til en bestemt modell
Eksempel
- boka er støpt om til filmformat
sette inn på riktig plass
Eksempel
- det nye materialet er støpt inn i arkivet

Faste uttrykk

sitte som støpt
passe perfekt
dressen sitter som støpt
støpe i samme form
gjøre lik;
ensrette (1)
en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
årets festival er støpt i samme form som tidligere år

Artikkelside

la det stå til

Betydning og bruk

la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet;

Se: la, stå

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

usagt

adjektiv

Betydning og bruk

som bare har blitt tenkt og ikke sagt;
uuttalt
Eksempel
- usagte ord;
- ønske noe usagt
som ikke er fastslått;
uviss (2), uavklart
Eksempel
- det er foreløpig usagt hva resultatet blir

Faste uttrykk

la noe være usagt
unngå å uttale seg om noe
akkurat hva jeg mener om saken, skal jeg la være usagt

Artikkelside

Nynorskordboka 620 oppslagsord

lade 2, la 2

lada

verb

kløyvd infinitiv: lada

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

fylle med ammunisjon
Døme
- lade kanonar;
- børsa er ladd
fylle med elektrisk energi
Døme
- lade mobilen;
- ho har ladd batteriet
i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
Døme
- det tomme huset var ladd med uhyggje
- brukt som adjektiv
  eit negativt ladd ord
leggje i lad (1) (og leggje i løa)
Døme
- lade ved;
- dei ladde kornet
forelda: laste (1, 1)
Døme
- lade eit skip

Faste uttrykk

lade opp
1. fylle med elektrisk energi
  lade opp bilen
2. førebu seg og samle krefter;
  finne ny energi (3)
  dei ladde opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisitet
batteriet er ladd ut

Artikkelside

lad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlað; jamfør lade (

Tyding og bruk

oppbygd mengd av noko;
stabel (1)
Døme
- eit stort lad med ved;
- leggje tørrfisk i lad
låg mur eller lågt steinlag, til dømes på sida av ein eldstad
slags hovudplagg til brurebunad;
til skilnad frå brurekrone

Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
jamfør kation og anion
Døme
- natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
Døme
- flytande, ionisert elektrolytt

Artikkelside

haglpatron

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

patron (, 1) av plast eller papp lada med hagl (3)

Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

kløyvd infinitiv: lata

Opphav

same opphav som late (

Tyding og bruk

gje lov eller høve til å;
tillate å;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
- vi får la henne gjere det;
- vi lèt dei sleppe fri;
- dei lét henne kome;
- vi har late dei drive på med sitt;
- du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort;
få til å
Døme
- dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
- la dette bli mellom oss!
- la meg vere i fred!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la ankeret gå!
2. ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue;
ho lét seg ikkje skremme;
dei lot seg ikkje lure;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise

Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (

Tyding og bruk

sjette tone i durskalaen

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
1. halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
2. kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
1. forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
2. gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
1. setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
2. bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
1. kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
2. gje til gjengjeld
leggje inn
1. setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
2. plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
3. gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
1. få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
2. gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
3. hermetisere
  leggje ned frukt
4. setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
5. utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
1. særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
2. lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
1. innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
2. bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
3. stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
1. prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
2. prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
1. bli liggjande til sengs
2. skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
1. starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
2. betale for
  eg kan leggje ut for deg
3. setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
4. gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

la det stå til

Tyding og bruk

la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet;

Sjå: la, stå

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

la flytande masse storkne i ei form
Døme
- støype knappar og kuler;
- dei støypte muren ferdig;
- støype stearinen om til lys
i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
Døme
- boka må støypast om til teaterformat
setje inn på rett plass
Døme
- støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

sitje som støypt
passe perfekt
dressen sit som støypt
støype i same form
gjere lik;
einsrette
dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
årets festival er støypt i same form som den i fjor

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 657 oppslagsord

lade 2II, la 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lad

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

lade 1I

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

la 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

la 1I

Opphav

Betydning og bruk

legge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

støpe, støype

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

la det stå til

Betydning og bruk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

usagt

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 620 oppslagsord

lade 2II, la 2II

lade 2, la 2

lade 1

la 3

la 1

stå 3

lade 2, la 2

la 3, late 3

la 1

stå 3