Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kvinnfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Betydning og bruk

kvinne, kvinnemenneske
Eksempel
  • mannfolk og kvinnfolk;
  • kvinnfolkene styrte og stelte ute på kjøkkenet;
  • kapre et kvinnfolk på byen;
  • ha drag på kvinnfolka;
  • ha seg kvinnfolk

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en grepa kar;
  • et grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

mannfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et voksent mannfolk;
  • et ekte mannfolk;
  • mannfolk har ikke greie på slikt;
  • mannfolkene er ute

lurve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fillete eller utslitt klesplagg;
  2. brukt nedsettende: sjuskete kvinnfolk

kvinnfolkarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som er eller har vært typisk for kvinnfolk;

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kvinnfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Tyding og bruk

kvinne, kvinnemenneske
Døme
  • mannfolk og kvinnfolk;
  • få fleire kvinnfolk med i laget;
  • to kvinnfolk, ei gammal kone og ei ungjente;
  • ha drag på kvinnfolka;
  • ha seg kvinnfolk

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

stormaga

adjektiv

Tyding og bruk

som har stor mage;
Døme
  • eit stormaga kvinnfolk

sjekke

sjekka

verb

Opphav

av engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap
  2. få tak i (ein seksualpartnar eller kjærast)
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant
  3. brukt i utrop for å uttrykkje begeistering: legg merke til!
    sjå!
    Døme
    • sjekk den fangsten!

Faste uttrykk

  • sjekke inn
    registrere seg
    • sjekke inn på hotellet;
    • han kom til flyplassen og sjekka inn
  • sjekke opp
    • undersøkje, kontrollere
      • sjekke opp saka
    • innleie eit forhold til
      • ho vart sjekka opp på dansegolvet
  • sjekke ut
    • registrere avreise, til dømes frå hotell
    • undersøkje
      • sjekke ut noko
    • bli vurdert som uskuldig etter politiundersøking
      • bli sjekka ut av saka

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

lagom, lugom

adjektiv

Opphav

opphavleg dativ av lag

Tyding og bruk

  1. høveleg (til sin bruk);
    lagleg, tenleg
    Døme
    • ein lagom reiskap;
    • lagomt vêr;
    • så grasfrø når jorda er lagom
    • brukt som adverb
      • tomta ligg lagomt til
  2. Døme
    • ein lagom hest
  3. Døme
    • eit lagomt kvinnfolk

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’; av grip (1

Tyding og bruk

framifrå, gasta, dugande
Døme
  • ein grepa kar;
  • eit grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort

lurve 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fillete eller utslite klesplagg;
    Døme
    • det var berre lurvene att av broka
  2. brukt nedsetjande: sjuskete kvinnfolk

mannfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Tyding og bruk

Døme
  • eit vakse mannfolk;
  • mannfolka sat til bords

kvende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kvendi

Tyding og bruk

kvinne, kvinnfolk
Døme
  • både karar og kvende