Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. pålegge noen å gjøre noe;
    Eksempel
    • jeg lar meg ikke kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Eksempel
    • kommandere et kompani
Artikkelside

springmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å løpe (i takt)
    Eksempel
    • sersjanten kommanderte springmarsj
  2. løpetur
    Eksempel
    • ta seg en ordentlig springmarsj
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kommandere

kommandera

verb

Opphav

gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, frå latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. påleggje nokon å gjere noko;
    gje ordre;
    Døme
    • eg let meg ikkje kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Døme
    • kommandere ein tropp
Artikkelside

springmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å springe (1) (i takt)
    Døme
    • sersjanten kommanderte springmarsj
  2. Døme
    • ta seg ein skikkeleg springmarsj
Artikkelside