Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

kode 3

verb

Betydning og bruk

  1. forsyne med kode (2, 1)
  2. skrive noe i et format som en datamaskin kan lese
  3. Eksempel
    • elevene skal lære å kode
  4. i biologi: gi anlegg for bestemte egenskaper
    Eksempel
    • vi er genetisk kodet til å dø

Faste uttrykk

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk kote

Betydning og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr og mellom klauvene og mellomfoten hos drøvtyggere og svin

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, fra latin codex; jamfør kodeks

Betydning og bruk

  1. (fortegnelse over) ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i skriftlige og muntlige meddelelser for å gjøre innholdet uforståelig for uvedkommende, for å spare plass eller for å få et standardisert, lettkjennelig informasjonssystem
    Eksempel
    • i Forsvaret sendes ofte meldinger i kode;
    • kjenne koden;
    • varer prises nå mer og mer med kode;
    • klær skal ha kode for vask
  2. tallkombinasjon som noe må innstilles på for å kunne åpnes eller gi tilgang
    Eksempel
    • koden til bankkortet;
    • koden til mobiltelefonen;
    • kjenne koden til safen
  3. sett av entydige regler for den måten data blir representert ved tegnene i et tegnsett
    Eksempel
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i et dataprogram som definerer hva programmet skal gjøre
  5. sett av uskrevne regler for oppførsel og sosial omgang
    Eksempel
    • ikke skjønne kodene for sosialt samvær

Faste uttrykk

  • knekke koden
    1. finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge

kodenøkkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kode (2, 2) som gir tilgang til noe;
    jamfør nøkkel (3)
    Eksempel
    • garasjeporten kan åpnes med en kodenøkkel
  2. metode eller oppskrift som lar en tyde en kode (2, 1);
    jamfør nøkkel (4)
    Eksempel
    • beskjedene er umulige å avkode uten kodenøkkelen

valutakode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kode på tre store bokstaver som står for en valuta (1)
Eksempel
  • NOK er valutakoden for norske kroner

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    jamfør affiks, infiks og suffiks
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten
    Eksempel
    • i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret

knekke koden

Betydning og bruk

  1. finne fram til koden
    Eksempel
    • knekke koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
    Eksempel
    • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge

tallkode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kode (2, 2) som består av tall
Eksempel
  • en firesifret tallkode

kode inn

Betydning og bruk

legge inn data (2, 2);
Se: kode

genetisk kode

Betydning og bruk

(etter engelsk) kode som gjør rede for den kjemiske oppbygningen og videreføringen av arvestoffer;

Nynorskordboka 37 oppslagsord

kode 3

koda

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med kode (2, 1)
  2. skrive noko i eit format som ein datamaskin kan lese
  3. Døme
    • elevane skal lære å kode
  4. i biologi: gje anlegg for visse eigenskapar
    Døme
    • fuglane er genetisk koda til å formeire seg på ei viss tid av året

Faste uttrykk

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    1. finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    2. forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka

kodelykel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

metode eller oppskrift som lèt ein tyde ein kode (2, 1);

kodenøkkel, kodenykel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kode (2, 2) som gjev tilgjenge til noko;
    jamfør nøkkel (3)
    Døme
    • ein kjem ikkje inn på datamaskinen utan rett kodenøkkel
  2. metode eller oppskrift som lèt ein tyde ein kode (2, 1);
    jamfør nøkkel (4)
    Døme
    • koden er lett å knekkje for ein som har kodenøkkelen

valutakode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kode på tre store bokstavar som står for ein valuta (1)
Døme
  • EUR er valutakoden for euro

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • eg har diverre brote sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    1. knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    2. avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    1. kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    2. slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    1. sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    2. vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    2. løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    3. svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    1. opne med makt
      • han braut opp døra
    2. dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    1. gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    2. uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    3. bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    1. gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    2. bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    3. kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
    Døme
    • i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret

talkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kode (2, 2) som består av tal
Døme
  • ein firesifra talkode

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen