Bokmålsordboka
nøkkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nøkkel | nøkkelen | nøkler | nøklene |
Opphav
mellomnorsk nykill; norrønt lykillBetydning og bruk
- redskap til å åpne eller lukke en lås med
Eksempel
- nøkkelen står i døra;
- klirre med nøklene
- som etterledd i ord som
- bilnøkkel
- entrénøkkel
- universalnøkkel
- redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
- som etterledd i ord som
- fastnøkkel
- skiftenøkkel
- skrunøkkel
- i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
Eksempel
- god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
- i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
Eksempel
- vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
- nøkkelen til et kodesystem;
- nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
- brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
- i ord som
- nøkkelbedrift
- nøkkelord
- nøkkelperson
- veiledning for arkivsystem