Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
knalle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
knall
(
1
I)
;
beslektet med
gnelle
Betydning og bruk
smelle sterkt
Eksempel
skuddene knaller
avfyre skudd
;
skyte
Eksempel
knalle
noen ned
sparke med styrke
Eksempel
han knallet ballen i mål
Artikkelside
knall
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig fra
tysk
, lydord
Betydning og bruk
kort, kraftig smell
Eksempel
revolveren gikk av med et
knall
Faste uttrykk
knall og fall
dundrende nederlag
;
fiasko
det endte med knall og fall
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
knalle
knalla
verb
Vis bøying
Opphav
av
knall
(
1
I)
;
samanheng
med
gnelle
Tyding og bruk
lyde med eit knall
;
smelle
Døme
skota knalla
fyre av skot
;
skyte
Døme
knalle nokon ned
sparke med styrke
Døme
ho knallar ballen i nettet
Artikkelside
knall
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
tysk
, lydord
Tyding og bruk
kort, kraftig smell
Døme
revolveren gjekk av med eit knall
;
slå saman boka med eit knall
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
Artikkelside