Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kg

symbol

Betydning og bruk

symbol for kilogram
Artikkelside

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Betydning og bruk

  1. større åpent kar;
    Eksempel
    • en stamp med vann;
    • ha klesvasken i stampen;
    • egne fiskeliner i en stamp
  2. linelengde som går i en stamp (1, 1), jamfør linestamp;
    måleenhet for en viss lengde line (3), oftest mellom 400 og 600 angler
    Eksempel
    • linefangster på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside

lett fluevekt

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (inntil 48 kg);
Artikkelside

lett tungvekt

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (75–81 kg);
Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
Artikkelside

tungvekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)
Eksempel
  • bli verdensmester i tungvekt

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i betydning 4 med innvirkning fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje person entall eller flertall
    Eksempel
    • hun mistet sekken sin;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine
    • brukt som substantiv:
      • de har sitt å stri med;
      • hun sørger for seg og sine
  2. brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
    Eksempel
    • veie sine 100 kg;
    • turen tok sine seks timer
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
    Eksempel
    • det var jenta si!
    • det er gutten sin som vet hva han vil!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en eller det en fortjener
  • gjøre sitt
    gjøre det som kreves;
    bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • gå sin vei
    gå vekk
  • ha sine fordeler
    ha visse fordeler
    • denne metoden har sine fordeler
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig, brå napp;
    brå bevegelse
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • det gav et rykk i henne;
    • han åpnet døren med et rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  3. øvelse i vektløfting der en skal løfte stangen over hodet i én bevegelse;
    til forskjell fra støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk
  4. i idrett: brå økning i fart for å få et forsprang fra konkurrentene
    Eksempel
    • like før mål satte hun inn et kraftig rykk;
    • han gjorde et kraftig rykk og gikk opp i ledelsen

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

kg

symbol

Tyding og bruk

symbol for kilogram
Artikkelside

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Tyding og bruk

  1. større ope kar;
    Døme
    • ein stamp med vatn i;
    • ha klesvasken i ein stamp;
    • egne line opp i ein stamp
  2. måleining for ei viss lengd line (1, 3), oftast mellom 400 og 600 onglar;
    lengd line som går i ein stamp (1, 1);
    jamfør linestamp
    Døme
    • linefangstar på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside

tungvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 4 med innverknad frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • han lånte bort sykkelen sin;
    • dei vaska hendene sine
    • brukt som substantiv:
      • han har hatt sitt å stri med i livet;
      • ho syter for seg og sine
  2. brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
    Døme
    • vege sine 100 kg
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
    Døme
    • det var guten sin!
    • det er jenta si som veit å ordne opp!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine bur i nabohuset

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein eller det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som krevst;
    ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • gå sin veg
    gå vekk
  • ha sine fordelar
    ha visse fordelar
    • denne metoden har sine fordelar
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

netto 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk ‘skuldfri, klar’

Tyding og bruk

  1. som er med frådrag, til dømes av utgifter eller innpakning;
    motsett brutto (2
    Døme
    • netto vekt;
    • netto inntekt;
    • alle prisane er netto
    • brukt som adverb:
      • tene 10 000 kr netto på ein handel;
      • slaktet veg 18 kg netto
  2. utan klede;

Faste uttrykk

  • selje brutto for netto
    rekne ut prisen etter bruttovekta
Artikkelside

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør middel-

Tyding og bruk

Døme
  • produksjonen har ein middel på 2000 tonn i veka

Faste uttrykk

  • i middel
    i gjennomsnitt
    • lamma vog 15 kg i middel
Artikkelside

flugevekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vektklasse i boksing (inntil 51 kg)

Faste uttrykk

  • lett flugevekt
    vektklasse i boksing (inntil 48 kg)
Artikkelside

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt
Artikkelside
Side 1 av 4