Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
407 treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann
Artikkelside

ise

verb

Opphav

norrønt ísa

Betydning og bruk

  1. bli dekket med is
    Eksempel
    • båten var iset over det hele;
    • skiene iset
  2. legge ned i is
    Eksempel
    • fisken blir iset i kasser
  3. framkalle iskald fornemmelse;
    jamfør isne
    Eksempel
    • vinden iste gjennom oss;
    • redselen iste gjennom henne;
    • det iser i en tann

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is
    • ise av kjøleskapet
  • ise ned
    bli tynget ned av is
Artikkelside

ising 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ise;
det å bli dekket av is
Eksempel
  • skuta var utsatt for ising på overfarten;
  • kraftlinjer ble brutt ned på grunn av ising
Artikkelside

varmetråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd som leder varme
Eksempel
  • bakruta inneholder varmetråder som raskt tiner bort dugg og is
Artikkelside

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk (d’r is noch) tids genug ‘(det er ennå) tid nok’

Betydning og bruk

  1. tidlig nok til å nå noe;
    i tilstrekkelig god tid
    Eksempel
    • komme tidsnok til toget
  2. tidlig nok (når det gjelder at noe ubehagelig vil skje);
    snart nok
    Eksempel
    • du hører tidsnok fra skattemyndighetene
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • en tynn gren;
    • tynne streker;
    • isen er tynnere enkelte steder;
    • når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

sløsj, slush

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘slaps’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk som er en blanding av is og saft
    Eksempel
    • sløsj med bringebærsmak;
    • hun fikk velge mellom sløsj og saftis
  2. tyktflytende, isaktig væske;
    Eksempel
    • spylervæsken ble til sløsj;
    • salt og sløsj i veibanen
Artikkelside

Opphav

av populær og -is

Betydning og bruk

mye brukt eller godt likt;
Eksempel
  • surdeig har blitt skikkelig poppis;
  • fjellturen er poppis blant turistene
Artikkelside

funkis 2

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av funksjonshemning og -is

Betydning og bruk

Eksempel
  • bygget er dårlig tilrettelagt for funkiser
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • dette tar vi på dypeste alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

Nynorskordboka 223 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • whisky med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn
Artikkelside

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)
Artikkelside

isbit, isbete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bit eller stykke av is
    Døme
    • isbitar frå breen fall i elva
  2. lite stykke av is brukt til å kjøle ned drikke
    Døme
    • ein leskedrikk med isbitar;
    • isbitane klirra i glaset
Artikkelside

pluss 2

konjunksjon

Tyding og bruk

og dessutan;
og i tillegg
Døme
  • det er interessant, pluss at det gjer jobben vår meir spennande;
  • 17. mai er bunad og korps, pluss pølser, is og eggedosis
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

varmetråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tråd som leiar varme
Døme
  • bakruta inneheld varmetrådar som gjer at dugg og is smelter bort
Artikkelside

uunngåeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å unngå;
Døme
  • mykje is er ei uunngåeleg følgje av mykje kulde;
  • eit uunngåeleg resultat;
  • krigen vart uunngåeleg
Artikkelside

flotre

flotra

verb

Tyding og bruk

  1. halde flytande, fløyte
    Døme
    • flotre seg (bort)over vatnet
  2. Døme
    • noko ligg og flotrar på vatnet
  3. få islag;
    lage seg (is)
    Døme
    • vatnet, isen flotrar (seg)
Artikkelside

bre 2, brede 3

breda

verb

Opphav

norrønt bræða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen byrjar å bre kring stilker og strå
  2. få til å smelte
    Døme
    • bre is;
    • bre smøret i kjelen
  3. Døme
    • bre båten
  4. liggje på egg;
    ruge
    Døme
    • høna brer i tre veker
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside