Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

innfall

substantiv intetkjønn

Opphav

av inn (2

Betydning og bruk

  1. tanke eller idé som kommer brått på;
    påfunn, innskytelse
    Eksempel
    • ha mange snodige innfall;
    • et lykkelig innfall
  2. inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmakt
    Eksempel
    • fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
  3. det at noe, for eksempel lys, faller inn
    Eksempel
    • redusert innfall av lys på netthinnen

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    • på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    • på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier

skrullete, skrullet

adjektiv

Betydning og bruk

full av griller, rare innfall eller innbilninger;

nykke 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Betydning og bruk

forskrudd idé;
Eksempel
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker

bardus

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, eller nederlandsk; lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • et bardust innfall;
  • barduse spørsmål

innfallsmetode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

usystematisk framgangsmåte basert på innfall (1)
Eksempel
  • gjøre noe etter innfallsmetoden

idémaker, idemaker

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i betydningen ‘innfall’ og -maker (1

Betydning og bruk

person som kommer med ideer

nykkete, nykket

adjektiv

Betydning og bruk

happening

substantiv hankjønn

Uttale

hæpˊpening

Opphav

fra engelsk ‘hending’

Betydning og bruk

  1. forestilling der deltakerne uten noen bestemt plan spiller og handler etter følelser og innfall, ofte med medvirkning fra publikum
  2. begivenhet, hendelse, storhending
    Eksempel
    • på fredag starter vinterens store happening

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

Nynorskordboka 31 oppslagsord

innfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. tanke eller idé som kjem brått på;
    påfunn, hugskot
    Døme
    • eit lykkeleg innfall;
    • han hadde mange rare innfall
  2. inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
    Døme
    • Russland gjorde innfall i Finland
  3. det at noko, til dømes lys, fell inn
    Døme
    • vindauga må gje jamt innfall av lys

gå/fare ein djevel i

Tyding og bruk

få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko;
Sjå: djevel
Døme
  • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
  • det fór ein djevel i laget i andre omgang

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang

skrullete

adjektiv

Tyding og bruk

full av griller, rare innfall eller innbillingar;

idémakar, idemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i tydinga ‘innfall’ og -makar

Tyding og bruk

person som kjem med idear

påhitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å hitte på;
påfunn, innfall
Døme
  • artige påhitt

nykkete

adjektiv

Opphav

av nykke (1

Tyding og bruk

som er full av nykker (1 eller innfall (1);

burlesk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk burlesque; frå italiensk burla ‘spøk’

Tyding og bruk

humoristisk eller komisk på ein laussleppt eller grovkorna måte
Døme
  • burlesk humor;
  • burlesk teater;
  • burleske innfall

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;

hugskot, hugskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug (1

Tyding og bruk

brå tanke;
innfall, idé
Døme
  • ho fekk eit merkeleg hugskot