Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

innfall

substantiv intetkjønn

Opphav

av inn (2

Betydning og bruk

  1. tanke eller idé som kommer brått på;
    påfunn, innskytelse
    Eksempel
    • ha mange snodige innfall;
    • et lykkelig innfall
  2. inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmakt
    Eksempel
    • fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
  3. det at noe, for eksempel lys, faller inn
    Eksempel
    • redusert innfall av lys på netthinnen

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

skrullete, skrullet

adjektiv

Betydning og bruk

full av griller, rare innfall eller innbilninger;

nykke 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Betydning og bruk

forskrudd idé;
Eksempel
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker

bardus

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, eller nederlandsk; lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • et bardust innfall;
  • barduse spørsmål

innfallsmetode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

usystematisk framgangsmåte basert på innfall (1)
Eksempel
  • gjøre noe etter innfallsmetoden

idémaker, idemaker

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i betydningen ‘innfall’ og -maker (1

Betydning og bruk

person som kommer med ideer

nykkete, nykket

adjektiv

Betydning og bruk

happening

substantiv hankjønn

Uttale

hæpˊpening

Opphav

fra engelsk ‘hending’

Betydning og bruk

  1. forestilling der deltakerne uten noen bestemt plan spiller og handler etter følelser og innfall, ofte med medvirkning fra publikum
  2. begivenhet, hendelse, storhending
    Eksempel
    • på fredag starter vinterens store happening

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

Nynorskordboka 32 oppslagsord

innfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. tanke eller idé som kjem brått på;
    påfunn, hugskot
    Døme
    • eit lykkeleg innfall;
    • han hadde mange rare innfall
  2. inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
    Døme
    • Russland gjorde innfall i Finland
  3. det at noko, til dømes lys, fell inn
    Døme
    • vindauga må gje jamt innfall av lys

skrullete

adjektiv

Tyding og bruk

full av griller, rare innfall eller innbillingar;

idémakar, idemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i tydinga ‘innfall’ og -makar

Tyding og bruk

person som kjem med idear

påhitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å hitte på;
påfunn, innfall
Døme
  • artige påhitt

nykkete

adjektiv

Opphav

av nykke (1

Tyding og bruk

som er full av nykker (1 eller innfall (1);

burlesk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk burlesque; frå italiensk burla ‘spøk’

Tyding og bruk

humoristisk eller komisk på ein laussleppt eller grovkorna måte
Døme
  • burlesk humor;
  • burlesk teater;
  • burleske innfall

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;

hugskot, hugskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug (1

Tyding og bruk

brå tanke;
innfall, idé
Døme
  • ho fekk eit merkeleg hugskot

hugsviv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bardus

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

Døme
  • eit bardust innfall