Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
225 treff
Bokmålsordboka
112
oppslagsord
in
,
inn
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
in
Betydning og bruk
populær
;
moderne
;
jamfør
inne
(6)
Eksempel
denne moten er ikke in lenger
;
dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside
immateriell
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
in-
og
materiell
(
2
II)
Betydning og bruk
som ikke er
materiell
(
2
II)
;
ikke
håndgripelig
(1)
;
åndelig
(1)
Eksempel
legge vekt på
immaterielle
verdier
;
vern av immateriell kulturarv
;
regler for å beskytte immaterielle rettigheter
Artikkelside
instabil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
in-
og
stabil
Betydning og bruk
ikke
eller
lite stabil
;
labil
;
ustadig
Artikkelside
absurd
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
absurˊd
Opphav
fra
latin
‘uharmonisk, urimelig’
Betydning og bruk
meningsløs
,
urimelig
(1)
;
jamfør
ad absurdum
og
in absurdum
Eksempel
en
absurd
påstand
brukt som
adverb
:
det høres
absurd
ut
brukt
som substantiv
:
det grenser til det
absurde
absurdistisk
Eksempel
absurd teater
Artikkelside
inhuman
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
in-
og
human
Betydning og bruk
ikke
human
(2)
;
umenneskelig
(2)
Eksempel
fangene fikk en
inhuman
behandling
Artikkelside
u-
2
II
prefiks
Opphav
norrønt
ú-
eller
ó-
,
jamfør
engelsk
og
tysk
un-
;
beslektet
med
latin
in-
og
gresk
a
(
n
)
-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
som viser at hele ordet har nektende
eller
motsatt
betydning
;
i ord som
uønsket
,
umulig
og
uhell
prefiks
(1)
i ord for noe dårlig
;
i ord som
ugjerning
,
uvane
og
uvær
prefiks
(1)
med
forsterkende
betydning
;
i ord som
ustyggelig
og
utall
Artikkelside
nektarin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nektar
og -in
Betydning og bruk
steinfrukt
som ligner fersken og har glatt skall og gult fruktkjøtt
Artikkelside
kinin
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
spansk
quina
,
av
quechua
kina
;
jamfør
-in
(
2
II)
Betydning og bruk
feberstillende middel laget av
kinabark
Artikkelside
glyserin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-in
(
2
II)
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
glyserol
Artikkelside
dioksin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
di-
(
1
I)
;
oks-
i
oksygen
og
-in
(
2
II)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av
blant annet
ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside
Nynorskordboka
113
oppslagsord
in
,
inn
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
in
Tyding og bruk
populær
;
moderne
;
jamfør
inne
(6)
Døme
gammaldans er
in
;
denne moten er ikkje
in
lenger
Artikkelside
blanko-
i samansetning
Opphav
av
in blanko
Tyding og bruk
som ikkje er utfylt
;
i ord som
blankofullmakt
Artikkelside
inhuman
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
in-
og
human
Tyding og bruk
ikkje
human
(2)
;
umenneskeleg
(2)
Døme
mange land har enno ei inhuman straffelov
Artikkelside
-in
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fransk
-in
m
,
-ine
f
;
latin
-inus
m
,
-ina
f
,
-inum
n
Tyding og bruk
i visse
adjektiv
med
tyding
: som høyrer til
;
liknande
, lik;
til dømes
i
feminin
og
maskulin
Artikkelside
spesidalar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
species
‘art, slag’, opphavleg
dalar in specie
‘dalar i eitt myntstykke’ til skilnad frå
dalar kurant
‘dalar i småmynt’
Tyding og bruk
dansk-norsk mynteining frå 1600-talet til 1874
Artikkelside
kinin
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
spansk
quina
,
av
quechua
kina
;
jamfør
-in
(
2
II)
Tyding og bruk
feberstillande middel laga av
kinabork
Artikkelside
glyserin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-in
(
3
III)
Tyding og bruk
eldre nemning for
glyserol
Artikkelside
nektarin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nektar
(
2
II)
og in
Tyding og bruk
steinfrukt
som liknar fersken og har glatt skal og gult fruktkjøt
Artikkelside
stand-in
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
stænˊdinn
Opphav
frå
engelsk
‘stå inn’
Tyding og bruk
person som går inn i staden for ein annan
;
avløysar, vikar
Døme
i dei farlegaste scenene måtte filmskodespelaren ha stand-in
;
dei steppa inn som stand-inar på kort varsel
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr
Tyding og bruk
luft som er i meir
eller
mindre sterk rørsle
Døme
vinden blæs kaldt frå nord
;
vinden står (på) frå vest
;
ha vinden i ryggen, i sida
;
leggje båten opp i vinden
;
gå ute i all slags vind og vêr
;
snar som ein vind
;
mild, veik, flau vind
;
hard, sterk vind
;
ha vind i segla
–
òg: ha framgang
;
snu kappa etter vinden
–
sjå
kappe
(
2
II)
òg i
samansetningar
som
austavind
fønvind
nordanvind
sidevind
sønnavind
vestavind
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
ta etter vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
ein segls vind
vind som fyller seglet, jamn vind
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
sleppe ein vind
fise, fjerte
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100