Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet? – det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der? – oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle
Artikkelside

rede 1

substantiv hankjønn

Opphav

av rede (4

Faste uttrykk

  • få rede på
    få kjennskap til
    • han fikk rede på planene
  • gjøre rede for
    greie ut om;
    redegjøre for
    • hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
  • ha rede på
    ha kjennskap til
    • jeg har ikke rede på fotball
  • holde rede på
    ha oversikt over
    • de holder rede på hva som skjer
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside

ta rede på

Betydning og bruk

finne ut;
Se: rede, ta
Eksempel
  • ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside

gadd vite

Betydning og bruk

skulle gjerne vite;
Se: gidde
Eksempel
  • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside

gidde

verb

Uttale

gidˋde; jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’

Betydning og bruk

særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Eksempel
  • jeg gidder ikke;
  • at du gidder!

Faste uttrykk

  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

Pål

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

rasehygiene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrke visse arveegenskaper i en befolkning, blant annet ved å prøve å kontrollere hvem som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;
Artikkelside

pleti

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør kreti

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    hvem som helst;
    alle slags mennesker
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 11