Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

hevd 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (2

Betydning og bruk

  1. det å være vedlikeholdt;
    god stand
    Eksempel
    • enga er i god hevd

Faste uttrykk

  • holde i hevd
    holde ved like
    • holde tradisjonen i hevd;
    • jorda er holdt i god hevd

hevd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2

Betydning og bruk

  1. uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
    Eksempel
    • kreve hevd;
    • hevd på garden;
    • ha hevd på å bruke en vei
  2. det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
    Eksempel
    • ordet har fått hevd i språket

hevde

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Betydning og bruk

  1. vinne eller få rett til å ha eller bruke;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettigheter
  2. gjøre seg til talsmann for;
    påstå
    Eksempel
    • dette synspunktet hevder hun konsekvent;
    • tiltalte hevdet at han handlet i god tro
  3. Eksempel
    • hevde sin rett

Faste uttrykk

  • hevde seg
    gjøre seg bemerket;
    være blant de beste
    • hevde seg bra på skolen;
    • de norske deltakerne hevdet seg med glans

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil

holde i hevd

Betydning og bruk

holde ved like;
Sjå: hevd
Eksempel
  • holde tradisjonen i hevd;
  • jorda er holdt i god hevd

usus

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

sedvane, hevd, vanlig bruk

vanstelle

verb

Betydning og bruk

stelle, passe dårlig;
holde dårlig i hevd;
innrette dårlig
Eksempel
  • vanstelle dyra

vanhevd

substantiv hankjønn

Opphav

av hevd (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • jorda er i vanhevd

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder

hevdvunnen, hevdvunnet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er oppnådd ved hevd (2
    Eksempel
    • en hevdvunnen rettighet
  2. gjengs, innarbeidet
    Eksempel
    • en hevdvunnen praksis

Nynorskordboka 18 oppslagsord

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • beitemarka er i god hevd
  2. dyrking og betring av jorda

Faste uttrykk

  • halde i hevd
    halde ved like
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er halden i god hevd

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket

hevde 1

hevda

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Tyding og bruk

  1. vinne seg rett til å ha eller bruke;
    gjere krav på
    Døme
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettar
  2. påstå, meine, seie
    Døme
    • han hevdar at han hadde handla i god tru;
    • det var ikkje slik, hevda ho
  3. halde oppe, forsvare
    Døme
    • hevde retten sin

Faste uttrykk

  • hevde seg
    vere frampå;
    vere blant dei beste
    • hevde seg godt på skulen;
    • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen

hevde 2

hevda

verb

Opphav

av hevd (1

Tyding og bruk

  1. halde ved lag;
    dyrke, betre (jorda)

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

halde i hevd

Tyding og bruk

halde ved like;
Sjå: hevd
Døme
  • halde tradisjonen i hevd;
  • garden er halden i god hevd

vere hevd over

Tyding og bruk

Sjå: heve
  1. vere upåverka av
    Døme
    • ho er hevd over kritikk;
    • dei er hevde over slike løyer
  2. ikkje vere til å ta feil av
    Døme
    • dette er hevt over all tvil

kjenne seg hevd over

Tyding og bruk

Sjå: heve
  1. kjenne seg betre enn
    Døme
    • han kjende seg hevd over mengda
  2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
    Døme
    • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter

heving, hevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å heve (1) eller bli hevd
    Døme
    • deigen fekk god heving;
    • heving av ubåten
  2. det å heve (2);
    betring
    Døme
    • heving av pensjonane
  3. det å heve (3);
    utbetaling
  4. det å heve (4);
    oppheving, annulering
    Døme
    • heving av kontrakta

berar

substantiv hankjønn

Opphav

av bere (3

Tyding og bruk

  1. person som ber noko;
    særleg: person som er leigd til å bere noko
    Døme
    • få hjelp av ein berar med bagasjen
  2. person som ber noko på seg, eller fører noko med seg
    Døme
    • berar av smitte
  3. person som held noko oppe, i hevd
    Døme
    • beraren av den historiske tradisjonen
  4. noko som tener til å bere eller halde oppe