Artikkelside

Bokmålsordboka

hevd 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen hevdhevdenhevderhevdene
hunkjønnei/en hevdhevda

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (2

Betydning og bruk

  1. det å være vedlikeholdt;
    god stand
    Eksempel
    • holde tradisjonen i hevd;
    • holde jorda i god hevd