Bokmålsordboka
hevd 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hevd | hevden | hevder | hevdene |
hunkjønn | ei/en hevd | hevda |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hevd | hevden | hevder | hevdene |
hunkjønn | ei/en hevd | hevda |