Nynorskordboka
hevde 2
hevda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hevdaå hevde | hevdar | hevda | har hevda | hevd!hevda!hevde! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
hevda + substantiv | hevda + substantiv | den/det hevda + substantiv | hevda + substantiv | hevdande |
Opphav
av hevd (1Tyding og bruk
- halde ved lag;dyrke, betre (jorda)