Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

heraldikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; av middelalderlatin (ars) heraldica, av heraldus ‘herold’

Betydning og bruk

vitenskap om våpenmerker

heraldiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er kyndig i heraldikk

blason

substantiv hankjønn

Uttale

blasånˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner

Nynorskordboka 4 oppslagsord

heraldikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; av mellomalderlatin (ars) heraldica, av heraldus ‘herold’

Tyding og bruk

vitskap om våpenmerke

blason

substantiv hankjønn

Uttale

blasånˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

heraldikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er kunnig i heraldikk

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne