Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi, av hǫfuð ‘hode’

Betydning og bruk

  1. overhode for en stamme eller et folk
    Eksempel
    • høvdingen kjempet for folkets rettigheter
  2. mest om norrøne forhold: ledende person innenfor en viss krets
    Eksempel
    • han var storbonde og høvding nord i landet
  3. i overført betydning: leder (1) for en sak eller bevegelse
    Eksempel
    • en høvding i vårt kulturliv

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

indianerhøvding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kan oppfattes nedsettende: betegnelse for overhode for en amerikansk urfolksgruppe;
jamfør høvding (1)

sjøkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: konge eller høvding som rår over en krigsflåte;
jamfør neskonge

høvdingdømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område som en høvding (1) har makten over

høvdinggård, høvdinggard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gård (1, 1) som tilhører en høvding (2)
Eksempel
  • en høvdinggård fra jernalderen

kosakkhøvding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høvding for et kosakksamfunn

stammehøvding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høvding for en stamme

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen

høvdingmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt (1), innflytelse en høvding (1) har
Eksempel
  • de store gravhaugene forteller om gammel høvdingmakt

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hovding, høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi; av hovud

Tyding og bruk

  1. overhovud for ei stamme eller eit folk
    Døme
    • hovdingen kjempa for folket sitt
  2. mest om norrøne forhold; leiande person i ein krins
    Døme
    • han var storbonde og hovding vest i landet
  3. i overført tyding: leiar (1) for ei sak, rørsle eller liknande
    Døme
    • ein hovding i målrørsla

sjøkonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: konge eller høvding som rår over ein krigsflåte;
jamfør neskonge