Bokmålsordboka
høvdingdømme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et høvdingdømme | høvdingdømmet | høvdingdømmer | høvdingdømmahøvdingdømmene |
Betydning og bruk
område som en høvding (1) har makten over