Bokmålsordboka
høvdingdømme
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et høvdingdømme | høvdingdømmet | høvdingdømmer | høvdingdømmahøvdingdømmene |
Betydning og bruk
område som en høvding (1) har makten over