Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

gruvegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gruvegangen raste sammen

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
    Eksempel
    • legge ut miner;
    • skipet gikk på en mine;
    • drivende miner er farlige for skipsfarten

stoll

substantiv hankjønn

Opphav

tysk

Betydning og bruk

vannrett gruvegang;
til forskjell fra sjakt

ort 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ort (1

Betydning og bruk

gruvegang som ikke munner ut i dagen

drift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å holde i gang en bedrift, en institusjon eller lignende;
    Eksempel
    • stanse driften;
    • dyr i innkjøp, men billig i drift;
    • være i full drift;
    • stå for den daglige driften;
    • heisen er ute av drift
  2. Eksempel
    • det var en veldig drift i arbeidet
  3. Eksempel
    • gjøre noe av egen drift;
    • følge driftene sine
  4. flokk av dyr som flytter seg samlet
    Eksempel
    • en drift av sauer
  5. ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
    Eksempel
    • båten fikk motorstopp og kom i drift;
    • skyer i drift

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mistet den sosiale og moralske forankringen
    • økende problemer med ungdom i drift;
    • fange opp ungdom i drift i tide

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gruvegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • pumpe vatn ut av gruvegangane

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
    Døme
    • leggje ut miner;
    • skipet gjekk på ei mine;
    • drivande miner er farlege for skipsfarten

stoll

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Stollen ‘stolpe (i gruvegang)'

Tyding og bruk

vassrett gruvegang, til skilnad frå sjakt

ort 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ort (1

Tyding og bruk

gruvegang som ikkje munnar ut i dagen

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift