Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gru

Betydning og bruk

føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs;
Eksempel
  • hun grudde for å gå på skolen hver dag

Faste uttrykk

  • grue seg
    føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
    være nervøs
    • jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
    • han gruet seg til å se henne igjen

gru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av grue (2

Betydning og bruk

noe fælt og grusomt;
redsel, uro, uhygge
Eksempel
  • skrekk og gru;
  • tenke med gru på hjemturen;
  • det var en gru å se på

grue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med grav (1; samme opprinnelse som gruve

Betydning og bruk

åpent, innendørs ildsted (med pipe)
Eksempel
  • fyre opp i grua

Nynorskordboka 3 oppslagsord

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt og grufullt;
redsle, otte, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru å høyre på

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (1

Tyding og bruk

open, innandørs eldstad (med pipe)
Døme
  • sitje framfor grua