Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
118 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

gni

verb

Opphav

norrønt gniða

Betydning og bruk

stryke fram og tilbake på noe med et visst trykk;
massere, polere
Eksempel
  • gni huden inn med krem;
  • gni noe blankt;
  • gni på en flekk

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig gjenta noe som er ubehagelig for mottageren
    • må du virkelig gni det inn?
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gni seg i øynene
    ikke tro det en ser
Artikkelside

sette inn

Betydning og bruk

Sjå: inn, sette
  1. plassere under tak
    Eksempel
    • sette inn sykkelen
  2. fengsle
    Eksempel
    • de ble satt inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Eksempel
    • sette inn nye vinduer
  4. plassere på konto
    Eksempel
    • sette inn penger i banken
  5. la komme på trykk
    Eksempel
    • sette inn en annonse i avisen
  6. gni og få til å blande seg
    Eksempel
    • sette inn garnet med farger;
    • sette inn med olje
  7. begynne med stor kraft eller intensitet
    Eksempel
    • uværet setter inn;
    • stormen satte inn for alvor
  8. bidra med
    Eksempel
    • sette inn tiltak;
    • sette alle krefter inn;
    • de satte inn letemannskaper
  9. lage mål
    Eksempel
    • han satte inn et mål
Artikkelside

gni det inn

Betydning og bruk

stadig gjenta noe som er ubehagelig for mottageren;
Sjå: gni
Eksempel
  • må du virkelig gni det inn?
Artikkelside

gni seg i øynene

Betydning og bruk

ikke tro det en ser;
Sjå: gni
Artikkelside

gni seg i hendene

Betydning og bruk

være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner;
Se: gni, hånd
Artikkelside

vokse 1

verb

Betydning og bruk

  1. stryke voks på, gni, sette inn med voks
    Eksempel
    • vokse ostene;
    • vokse skiene;
    • vokse en tråd
  2. fjerne (uønsket) hårvekst med voks
    Eksempel
    • vokse leggene
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåret
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    • briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    • slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    • ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside

vaskebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av brett (2

Betydning og bruk

  1. bølgeformet riflet plate til å gni tøyet på under vask
    Eksempel
    • balje og vaskebrett
  2. ujevn, småbølget veibane
    Eksempel
    • grusvei med vaskebrett
Artikkelside

skubbe

verb

Opphav

beslektet med skyve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skubbe til hverandre;
    • skubbe en til side
  2. Eksempel
    • skubbe seg på hånden
Artikkelside

gryne

verb

Opphav

av gryn

Betydning og bruk

male til gryn (1)

Faste uttrykk

  • gryne seg
    bli grynete
    • gni kjøttdeigen ut med en gaffel til den gryner seg
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

gni, gnide

gnida

verb

Opphav

norrønt gniða

Tyding og bruk

stryke att og fram på noko med eit visst trykk;
gnu, polere, massere
Døme
  • gni huda inn med krem;
  • gni glaset reint;
  • gni bort flekken

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
    • må du verkeleg gni det inn?
  • gni seg i auga
    ikkje tru det ein ser
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
Artikkelside

gni det inn

Tyding og bruk

stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren;
Sjå: gni
Døme
  • må du verkeleg gni det inn?
Artikkelside

setje inn

Tyding og bruk

Sjå: inn, setje
  1. plassere under tak
    Døme
    • setje inn sykkelen
  2. fengsle
    Døme
    • han vart sett inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Døme
    • han skal setje inn videokamera i butikken;
    • nye vindauge vart sette inn
  4. plassere på konto
    Døme
    • setje inn pengar i banken
  5. la kome på trykk
    Døme
    • setje inn ein annonse i avisa
  6. gni og få til å blande seg
    Døme
    • setje inn lêret med feitt
  7. ta til med stor kraft eller intensitet
    Døme
    • uvêret set inn;
    • stormen sette inn for fullt
  8. bidra med;
    gjere ein ekstra innsats
    Døme
    • setje inn alle krefter;
    • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
    • setje alt inn på noko
  9. lage mål
    Døme
    • setje inn ei skåring
Artikkelside

gni seg i auga

Tyding og bruk

ikkje tru det ein ser;
Sjå: gni
Artikkelside

gni seg i hendene

Tyding og bruk

vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning;
Sjå: gni, hand
Artikkelside

naukre

naukra

verb

Opphav

opphavleg ‘gni, gnisse’

Tyding og bruk

sutre, jamre (smått), klage (seg)
Døme
  • gråte og naukre (seg)
Artikkelside

nugge

nugga

verb

Opphav

truleg av gnu (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • nugge hol på noko
  2. skubbe, puffe lett, nappe (for å gjere einkvan merksam på noko);
    vere så vidt borti, røre ved
    Døme
    • nugge til sidemannen;
    • nugge borti nokon;
    • fisken vil ikkje bite, han berre nuggar
  3. drive på smått med noko, pusle
    Døme
    • nugge og arbeide
Artikkelside

bone

bona

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere ei flate blank med å gni inn med særskild voks eller væske
Døme
  • bone golv
Artikkelside

massere

massera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk mass ‘handtere, ta på’

Tyding og bruk

gni eller kna ein kroppsdel med hendene
Døme
  • massere stive musklar
Artikkelside

hårvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

parfymert væske til å gni inn i hovudbotnen
Artikkelside
Side 1 av 7