Avansert søk

208 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

gift 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gipt ‘gave’; av gi

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som skader eller dreper en organisme
Eksempel
  • ta gift;
  • drepe med gift;
  • legge ut gift;
  • salt er gift for meg;
  • sjalusiens gift

Faste uttrykk

  • det kan du ta gift på
    være helt sikker på

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Betydning og bruk

som har inngått ekteskap
Eksempel
  • gifte par;
  • de har vært gift i 15 år;
  • han har vært gift før;
  • bli tidlig gift;
  • hun er gift med en skotte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    helt oppslukt av sitt arbeid

gifte 3

verb

Opphav

norrønt gipta, opprinnelig ‘gi bort’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gi til ektemake
    • gifte bort sin sønn
  • gifte seg
    inngå ekteskap;
    holde bryllup
    • gifte seg til penger;
    • de giftet seg i går;
    • hun giftet seg med drømmedama

ikke det jeg vet

Betydning og bruk

brukt for å svare benektende, men med forbehold;
Se: ikke
Eksempel
  • er hun gift? Ikke det jeg vet

og allting

Betydning og bruk

sist i opplisting: attpåtil, til og med (2);
Eksempel
  • du som er gift og allting!

leve i synd

Betydning og bruk

leve et syndefullt liv; særlig før: ha seksuelt forhold til en person en ikke er gift med;
Se: synd

det kan du ta gift på

Betydning og bruk

være helt sikker på (egentlig om gudsdom);
Se: gift

bli formælt

Betydning og bruk

om fyrster: gifte seg, bli gift;
Eksempel
  • bli formælt med en prins

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller lignende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • de siste par ukene;
    • et par stykker;
    • et par og tjue folk kom og hørte på;
    • vi venter svar i løpet av de neste par ukene

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk

voldgift

substantiv hankjønn

Opphav

av gi egentlig ‘det å gi noe i en annens vold’; -gift

Betydning og bruk

avgjørelse av en tvist utenom de ordinære domstoler, av en gruppe personer (voldgiftsmenn) eller av en spesiell domstol

Faste uttrykk

  • tvungen voldgift
    ufrivillig bruk av voldgift;
    tvungen lønnsnemnd

Nynorskordboka 104 oppslagsord

gift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gipt ‘gave’; av gje

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som skader eller drep ein organisme
Døme
  • planta inneheld gift;
  • væska inneheld gift;
  • gassen inneheld gift;
  • ta gift;
  • drepe ein med gift;
  • leggje ut gift;
  • feitt er gift for meg

Faste uttrykk

  • det kan du ta gift på
    vere viss på

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Tyding og bruk

som har gått inn i, lever i ekteskap;
ektevigd
Døme
  • bli gift med;
  • vere gift med nokon;
  • dei to er gifte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    heilt oppslukt av arbeidet sitt

gifte 3

gifta

verb

Opphav

norrønt gipta, opphavleg ‘gje bort’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gje til ektemake
    • gifte bort sonen sin
  • gifte seg
    gå inn i ekteskap;
    feire bryllaup
    • dei gifte seg i går;
    • gifte seg opp att;
    • han gifte seg med draumemannen

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved eit bord
      • sitje til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt

ungkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som ikkje er gift eller lever i eit parforhold

Faste uttrykk

  • ungkar og spelemann
    sorglaus mann utan samlivspartnar

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. handling, tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • få tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre1. Kor 15,3;
    • tilstå syndene sine;
    • den løn synda gjev, er dødenRom 6,23
  2. urettvis, hard, hjartelaus framferd;
    Døme
    • dei gjer synd på handei gjer han urett;
    • ho hadde inga synd for detinga skuld;
    • det var både synd og skam;
    • det er synd å seie at det er vakkertdet er uråd å seie
  3. Døme
    • det var synd at han slapp;
    • nei, så synd!sørgjeleg, ille

Faste uttrykk

  • leve i synd
    • leve eit syndefullt liv
    • særleg om eldre forhold: ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synast synd i
    ha medkjensle med

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue;
    • dei siste par åra;
    • vi får svar i løpet av dei neste par vekene

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag