Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
164 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
gale
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gala
Betydning og bruk
om hane
eller
gjøk: lage en høy, langtrukken og modulert lyd
Eksempel
gjøken
galer
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Eksempel
hva er det du galer etter?
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
sparke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sparka
Betydning og bruk
støte til med foten
;
spenne
Eksempel
sparke
noen på leggen
;
hun sparket etter angriperen
;
sparke
til en ball
;
de sparker fotball i friminuttene
;
hesten
sparket
bakut
bruke
spark
(
1
I)
gi avskjed på kort varsel
;
gi sparken
Eksempel
sjefen sparket ham på dagen
Faste uttrykk
gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
sparke bein under
prøve å ødelegge en sjanse
sparke fra
skyve (kraftig) fra med foten
sparke fra seg
gjøre motstand
sparke fra seg og bryte seg løs
sparke imot
sette seg til motverge
Artikkelside
galen
,
gæren
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, opprinnelig ‘fortrollet’
;
opprinnelig
perfektum partisipp
av
gale
Betydning og bruk
gal
(
2
II)
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strik
Betydning og bruk
risset eller tegnet linje
Eksempel
tegne en rett
strek
;
lage streker på arket
;
det var skåret inn streker i tømmeret
;
læreren setter
strek
under alle feil
som etterledd i ord som
blyantstrek
krittstrek
krøllstrek
skråstrek
en tegners
linjeføring
(1)
Eksempel
han har en elegant
strek
;
her ser vi ham i tegnerens
strek
startstrek
Eksempel
løperne stod på
streken
smal stripe
Eksempel
en fugl med hvite
streker
på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
noen
streker
for langt
kompasstrek
Eksempel
vinden dreide noen
streker
mot vest
uventet, snarrådig handling
;
påfunn
;
puss
(
3
III)
,
spikk
(
2
II)
Eksempel
en dristig
strek
;
gjøre mange gale
streker
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyerstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensen for det tillatelige
;
gå for vidt
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover
;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten
handikap
(1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene
;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn
Artikkelside
høne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿna
Betydning og bruk
hunndyr av arten
tamhøns
eller forskjellige andre arter av
hønsefugler
Eksempel
holde
høner
;
kaklende høner
;
fem høner og en hane
som etterledd i ord som
orrhøne
perlehøne
rapphøne
hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
som etterledd i ord som
sothøne
sivhøne
i navn på insekter
for eksempel
marihøne
Faste uttrykk
blind høne finner også korn
en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
egget vil lære høna å verpe
den uerfarne vil belære den erfarne
gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
hva kom først av høna og egget?
retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hundr
Betydning og bruk
husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver
;
Canis familiaris
Eksempel
en bjeffende hund
;
gå tur med hunden
;
hunder med rolig gemytt
;
hundene gjødde av full hals
;
bli fradømt retten til å holde
hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
Eksempel
din feige
hund
!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
2
II)
Eksempel
fy
hunden
for et vær!
hunden
ta det!
brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en
hund
(1)
Eksempel
Store hund
;
Lille hund
Faste uttrykk
der ligger hunden begravet
dette er den egentlige grunnen
;
dette er forklaringen
en hund etter
svært lysten på
;
gal etter
være en hund etter sigaretter
;
han var en hund etter å reise
en vittig hund
en vittig, morsom person
gale hunder får revet skinn
den som er uvøren, får svi for det
gå i hundene
gå til grunne, forkomme
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett
;
Rubella
som en hund
brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
være lydig som en
hund
;
jeg angrer som en hund
;
han frøs som en
hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt
Artikkelside
bein
1
I
,
ben
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bein
;
jamfør
dansk
ben
Betydning og bruk
del av et
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Eksempel
beina
i kroppen
;
lammekjøtt med bein
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribbein
knokkel med kjøttrester på
;
knoke
(2)
Eksempel
kaste et
bein
til hunden
emne
(
1
I
, 1)
av
bein
(
1
I
, 1)
Eksempel
redskaper av bein
kroppsdel som brukes til å gå med
;
kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
Eksempel
alle insekter har tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke
beinet
;
stå på ett
bein
noe som (i form og funksjon) ligner et
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armer og bein
voldsom bevegelse med armer og bein
det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
travel, oppjaget aktivitet
det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon
;
det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
bare skinn og bein
radmager
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
flere bein å stå på
mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
få bein å gå på
om penger eller andre goder: forsvinne fort
feriepengene fikk bein å gå på
få et bein innenfor
få innpass
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein
ha beina på jorda
være realistisk, jordnær
ikke sette sine bein …
med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
der vil jeg ikke sette mine
bein
mer
komme ned på beina
komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
partiet kom ned på beina i denne saken også
mange om beinet
mange som konkurrerer om noe
med begge beina
uten forbehold
;
fullt og helt
et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
med ett bein i hver leir
med sympatier for begge parter
med halen mellom beina
som viker unna
;
skamfull, engstelig
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
oppdagelsen slo
beina
vekk under alle tidligere teorier
stå med det ene beinet i graven
være døden nær
stå opp med det gale beinet først
være morgengretten
;
være i dårlig humør
stå på egne bein
klare seg selv
;
være (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
begynne å gå
turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
legge på sprang
tyvene tok beina fatt
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta til beins
løpe sin vei
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
være dårlig til beins
;
lett til beins
;
skrøpelig til beins
;
en fotballspiller som er kjapp til beins
;
ungdom som er raske til beins
Artikkelside
stein
4
IV
adverb
Betydning og bruk
fullstendig, helt
;
rav
(
3
III)
Eksempel
forholdet deres er stein dødt
;
de var stein gale
brukt som førsteledd i
sammensetninger
: veldig, svært
;
i ord som
steingammel
og
steinrik
Artikkelside
gå den veien høna sparker
Betydning og bruk
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
;
Sjå:
høne
,
sparke
Artikkelside
Nynorskordboka
147
oppslagsord
gale
gala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gala
Tyding og bruk
om hane
eller
gauk: lage ein kvinande, langdregen og modulert lyd
Døme
hanen gjel
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Døme
ho-ho, gol han
;
kva gjel du etter?
du skal, anten du pistrar eller gjel!
vinden gol om nova
;
det gjel i tarmane av svolt
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han fryta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
seie seg sjølv
Tyding og bruk
vere sjølvsagt
;
vere innlysande
;
Sjå:
sjølv
Døme
det sa seg sjølv at det ville gå gale
Artikkelside
i vegen
Tyding og bruk
Sjå:
veg
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
Døme
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
Døme
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
Døme
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
;
sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringte
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
sjølv
2
II
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjalfr
Tyding og bruk
står til eit
pronomen
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: personleg
Døme
ho sa det sjølv
;
sjølve stod dei berre og såg på
;
der kan du sjå sjølv
;
eg tvilte ofte på meg sjølv
;
dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
står til eit
substantiv
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege
;
den rette
Døme
sjølve garden er bra, men husa er dårlege
;
sjølve sentrum er ikkje så stort
;
skjere seg inn på sjølve beinet
på eiga hand
;
utan hjelp eller påverknad utanfrå
Døme
ho har gjort alt arbeidet sjølv
;
dei vil byggje huset sjølve
i eigen person
Døme
er han sjølv heime?
kongen sjølv var til stades
;
eg trur det var sjølve fanden
;
han var tolmodet sjølv
brukt som
adverb
:
til og med
,
jamvel
Døme
sjølv ho vart redd
;
alle, sjølv barna, var med
;
sjølv for deg blir dette for mykje
Faste uttrykk
av seg sjølv
av eiga kraft
;
utan hjelp
;
utan vanskar
idéen kom til henne av seg sjølv
;
ryddinga går ikkje av seg sjølv
for seg sjølv
aleine
han bur for seg sjølv
;
ho går mykje for seg sjølv i friminutta
gå i seg sjølv
granske seg sjølv,
til dømes
for å erkjenne skuld
vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
i seg sjølv
uavhengig av alt utanforståande
;
utan påverknad frå noko anna
;
utan at ein tek omsyn til noko anna
det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
kome til seg sjølv
få att medvitet
;
bli normal att
eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
seie seg sjølv
vere sjølvsagt
;
vere innlysande
det sa seg sjølv at det ville gå gale
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
vere seg sjølv
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
her kan eg slappe av og vere meg sjølv
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
barke
3
III
barka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fare
(
2
II)
,
gå
(
1
I)
,
bere
(
3
III)
Døme
det barkar gale i veg
Faste uttrykk
barke i hop
ryke i slagsmål
barke saman
gå i kamp
laga barka saman på bana
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100