Artikkelside

Bokmålsordboka

hund

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en hundhundenhunderhundene

Opphav

norrønt hundr

Betydning og bruk

  1. husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
    Canis familiaris
    Eksempel
    • en bjeffende hund;
    • gå tur med hunden;
    • hunder med rolig gemytt;
    • hundene gjødde av full hals;
    • bli fradømt retten til å holde hund
  2. brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
    Eksempel
    • fy hunden for et vær!
    • hunden ta det!
  4. brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
    Eksempel
    • Store hund;
    • Lille hund

Faste uttrykk

  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • en hund etter
    svært lysten på;
    gal etter
    • være en hund etter sigaretter;
    • han var en hund etter å reise
  • en vittig hund
    en vittig, morsom person
  • gale hunder får revet skinn
    den som er uvøren, får svi for det
  • gå i hundene
    gå til grunne, forkomme
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • som en hund
    brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
    • være lydig som en hund;
    • jeg angrer som en hund;
    • han frøs som en hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt