Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

fullføre

verb

Opphav

fra tysk; av føre (4

Betydning og bruk

gjøre ferdig, avslutte;
gjennomføre
Eksempel
  • fullføre et studium;
  • i morgen fullføres den siste runden med forhandlinger
Artikkelside

ringen er sluttet

Betydning og bruk

noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet;
Se: ring
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!
Artikkelside

snarvending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være en snarvending i byen

Faste uttrykk

  • gjort i en snarvending
    fullført i en fart
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

perfektum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘fullført’

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker at en handling er avsluttet før nåtiden
Eksempel
  • ‘har kjørt’ er perfektum av ‘kjøre’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadd’ i ‘en skadd person’
Artikkelside

karusell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

  1. på tivoli og lignende: innretning med sitteplasser som kan dreies raskt rundt
    Eksempel
    • komme ned fra en karusell;
    • de kjører mange karuseller
  2. i overført betydning: travelhet, kjør
    Eksempel
    • livets karusell
  3. serie av idrettskonkurranser
    Eksempel
    • en må delta på minst tre av seks renn for å få fullført karusell

Faste uttrykk

  • kjøre karusell med
    om fotballspiller: være så overlegen at motspilleren ikke får tak i ballen
    • han kjørte karusell med italienske forsvarsspillere
  • ta igjen på gyngene det en taper på karusellen
    (fra svensk) ta igjen fortjenesten på én virksomhet det en taper på en annen
Artikkelside

halvstudert

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har fullført en utdanning

Faste uttrykk

  • halvstudert røver
    person som ikke har grundig utdanning i faget sitt
Artikkelside

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; trolig påvirket av lavtysk verdich med opprinnelig betydning ‘klar til ferd’

Betydning og bruk

  1. som er avsluttet, tilberedt, fullført eller i stand
    Eksempel
    • maten er ferdig;
    • det ferdige produktet;
    • gjøre arbeidet ferdig;
    • bli ferdig med oppvasken
    • brukt som adverb
      • være ferdig utdannet sykepleier
  2. Eksempel
    • jeg er ferdig til å dra;
    • klar, ferdig, gå!
    • være ferdig til strid
  3. ikke lenger kvalifisert, aktuell eller brukende;
    Eksempel
    • han er ferdig som politiker etter dette
  4. utslitt, utmattet
    Eksempel
    • hun var helt ferdig da hun kom i mål
  5. som er nær ved eller på nippet
    Eksempel
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    helt ferdig eller forberedt;
    klar
    • legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
    • de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
  • være ferdig med
    ikke lenger gjøre, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noe eller noen bak seg
    • jeg er ferdig med henne
Artikkelside

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse eller  distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin distare ‘stå et stykke unna’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spilleren skåret fra lang distanse
  2. fullført strekning (2) på en gitt lengde eller innen et visst tidsrom
    Eksempel
    • økt utseilt distanse;
    • distansen til Bergen er kortere
  3. i idrett: strekning (2) på en gitt lengde som skal fullføres
    Eksempel
    • være best på de korte distansene;
    • verdensmester i orientering kort distanse
  4. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • ironisk distanse;
    • profesjonell distanse;
    • det er viktig å ha en viss distanse til stoffet

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    holde ut til slutt uten å dabbe av
    • fotballkretsen valgte å stå distansen ut i samarbeidet
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

fullføre

fullføra

verb

Opphav

frå tysk; av føre (4

Tyding og bruk

føre til endes, gjere ferdig, avslutte;
gjennomføre, utføre
Døme
  • fullføre arbeidet;
  • prosjektet skal fullførast i løpet av våren;
  • fullføre planen
Artikkelside

fullfør

adjektiv

Tyding og bruk

vel skikka, utlært;
heilt før (1, 1);
sterk, rørig
Døme
  • vere fullfør til arbeidet
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!
Artikkelside

snarvending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ei snarvending til byen

Faste uttrykk

  • gjort i ei snarvending
    fullført i ein fart
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
Artikkelside

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
Artikkelside

halvstudert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har fullført ei utdanning

Faste uttrykk

  • halvstudert røvar
    person som ikkje har grundig utdanning i faget sitt
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; truleg påverka av lågtysk verdich med opphavleg tyding ‘klar til ferd’

Tyding og bruk

  1. som er avslutta, tillaga, fullført eller i stand
    Døme
    • huset er ferdig;
    • gjere ferdig julebaksten;
    • bli ferdig med leksene
    • brukt som adverb
      • ei ferdig etterforska sak
  2. Døme
    • eg er ferdig til å fare;
    • ferdig til strid;
    • klar, ferdig, gå!
  3. ikkje lenger kvalifisert, aktuell eller brukande;
    Døme
    • han er ferdig som politikar;
    • sykkelen er ferdig for godt
  4. Døme
    • vere heilt ferdig etter turen
  5. som er nær ved eller på nippet
    Døme
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    heilt ferdig eller budd;
    klar
    • i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
    • få middagen levert fiks ferdig på døra
  • vere ferdig med
    ikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noko eller nokon bak seg
    • fest og fyll er eg ferdig med!
Artikkelside

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse eller  distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin distare ‘stå eit stykke unna’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spelaren skåra frå lang distanse
  2. fullført strekning (2) på ei viss lengd eller innan eit visst tidsrom
    Døme
    • han har planar om å gå heile distansen;
    • ho sumde distansen på under ein time
  3. i idrett: strekning (2) på ei viss lengd som skal fullførast
    Døme
    • vinne tre distansar i symjing;
    • ha gode løparar på distanse
  4. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • få distanse til hendingane;
    • mangel på fagleg distanse

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    halde ut til slutt utan å dabbe av
    • må øve på å stå distansen ut;
    • vilje til å stå distansen ut
Artikkelside
Side 1 av 3