Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forskyve

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

endre posisjon for;
Eksempel
  • lasten har forskjøvet seg;
  • forskyve tidspunktet

fleksibel arbeidstid

Betydning og bruk

arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Betydning og bruk

som lett tilpasser seg, eller som gir mulighet for valg og variasjon;
bøyelig, elastisk, smidig
Eksempel
  • et fleksibelt materiale;
  • en fleksibel ordning;
  • en fleksibel holdning;
  • være fleksibel

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;
    fleksitid

parallellflytte

verb

Betydning og bruk

i matematikk: flytte eller forskyve en linje, figur eller lignende slik at alle linjer hele tiden er parallelle (2 med hverandre;

parallellforskyve

verb

Betydning og bruk

  1. i matematikk: flytte eller forskyve en linje, figur eller lignende slik at alle linjer hele tiden er parallelle (2 med de opprinnelige
  2. overføre et mønster, en hending eller et fenomen til nye omgivelser
    Eksempel
    • hele det politiske spektrumet er parallellforskjøvet

slingreskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skott (2 på fartøy som hindrer lasten i å forskyve seg under slingring

forskyvning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forskyve noe;
    Eksempel
    • forskyvning av tyngdepunktet;
    • forskyvning av jordplater
  2. Eksempel
    • forskyvning av døgnrytmen;
    • en varig forskyvning av folks spisevaner

fleksitid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;
Eksempel
  • ha fleksitid

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forskuve, forskyve

forskuva, forskyva

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

endre posisjon for;
Døme
  • skipslasta forskuva seg;
  • forskuve tidspunktet

forkaste

forkasta

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ikkje godta;
vrake, avvise, støyte bort
Døme
  • forkaste framlegget;
  • kroppen forkasta det transplanterte organet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid

forkaste seg

Tyding og bruk

om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest;
Sjå: forkaste

fleksibel arbeidstid

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel

fingerbreidd, fingerbreidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

breidd på ein finger, brukt som mål
Døme
  • forskyve noko ei fingerbreidd

geivle

geivla

verb

Opphav

norrønt geifla; samanheng med geipe (2

Tyding og bruk

  1. tyggje tungt og seint;
  2. om reiskap: forskyve seg;

fleksitid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Døme
  • ha fleksitid