Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forkaste

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forkaste

forkasta

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ikkje godta;
vrake, avvise, støyte bort
Døme
  • forkaste framlegget;
  • kroppen forkasta det transplanterte organet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest

endringsframlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei fleste endringsframlegga vart forkasta

forkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forkaste;
    Døme
    • forkasting av det politiske systemet
  2. i geologi: rørsle i berglag der ei blokk flyttar seg skrått eller vertikalt langs ei anna blokk;
    stad der jordskorpa har forkasta seg
    Døme
    • det er mange små forkastingar i feltet