Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forelske

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og elske

Faste uttrykk

  • forelske seg
    bli forelska;
    falle for
    • forelske seg i læreren;
    • hun har gått bort og forelsket seg;
    • forelske seg i et maleri

forgape seg

Betydning og bruk

forelske seg;
Sjå: forgape
Eksempel
  • forgape seg i noen

forelske seg

Betydning og bruk

bli forelska;
falle for;
Sjå: forelske
Eksempel
  • forelske seg i læreren;
  • hun har gått bort og forelsket seg;
  • forelske seg i et maleri

falle for

Betydning og bruk

bli svært interessert i;
forelske seg i;
Sjå: falle

forgape

verb

Opphav

fra tysk ‘gape, glo for mye på noe’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forgape seg
    forelske seg
    • forgape seg i noen

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

forelsket, forelska

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forelske

Betydning og bruk

som har forelsket seg
Eksempel
  • et forelsket ungt par;
  • et forelsket mannfolk;
  • være forelsket

Nynorskordboka 9 oppslagsord

forelske

forelska

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og elske

Faste uttrykk

  • forelske seg
    bli forelska;
    falle for
    • forelske seg i kvarandre;
    • forelske seg i framandord

forgape seg i

Tyding og bruk

forelske seg i;
Sjå: forgape

forelske seg

Tyding og bruk

bli forelska;
falle for;
Sjå: forelske
Døme
  • forelske seg i kvarandre;
  • forelske seg i framandord

falle for

Tyding og bruk

bli svært interessert i;
forelske seg i;
Sjå: falle

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

huglegge, hugleggje

huglegga, hugleggja

verb

Tyding og bruk

få interesse for;
få kjær, forelske seg i

forgape

forgapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘gape, glo, for mykje’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forgape seg i
    forelske seg i

forelska

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forelske

Tyding og bruk

som har forelska seg
Døme
  • eit forelska par;
  • bli forelska i nokon

forelsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forelske seg
Døme
  • ei uskyldig forelsking