Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
folke
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
folke seg
lære folkeskikk
Artikkelside
folke seg
Betydning og bruk
lære folkeskikk
;
Sjå:
folke
Artikkelside
mylder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
myldre
Betydning og bruk
(folke)mengde i bevegelse hit og dit
;
vrimmel
Eksempel
barnet forsvant for henne i
mylderet
på torget
Artikkelside
omgangsskole
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: (folke)skole uten fast tilholdssted
Eksempel
omgangsskolen dro fra gård til gård
Artikkelside
allmue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
almúgi, almúgr
Betydning og bruk
særlig
før, i
bestemt form
: småkårsfolket, folket på landet
Eksempel
embetsmennene utsugde
allmuen
særlig
om
eldre
forhold
i
sammensetninger
: folke-
for eksempel
allmueboksamling
allmueskole
Artikkelside
tysk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þýðverskr, þýskr
,
beslektet
med
þjóð
‘folk’,
egentlig
‘folkelig, folke-’, om folkemålet
til forskjell fra
latin
Betydning og bruk
som gjelder Tyskland og tyskere
Eksempel
med
tysk
grundighet
–
særdeles grundig
som gjelder språket og faget
tysk
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
folke
folka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
folkesetje
,
byggje
(
1
I
, 2)
Døme
folke landet
ruste med mannskap
Døme
folke skipet
Faste uttrykk
folke seg
lære folkeskikk
han har folka seg
Artikkelside
folke seg
Tyding og bruk
lære folkeskikk
;
Sjå:
folke
Døme
han har folka seg
Artikkelside
øyden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
oyðin
‘aud, ubygd, berr’
;
samanheng
med
øyde
(
2
II)
Tyding og bruk
aud
, forlaten
Døme
jorda var aud og øyden
;
eit øyde hus
;
det er så øyde her
–
(folke)tomt, einsleg
ofte som
adverb
:
garden låg øyde
;
huset stod øyde
om lukt, smak
og liknande
:
gammal
,
ufrisk
øyden smak
som
adverb
:
det luktar, smaker øyde
–
jamfør
øydeluft
og
øydelukt
som heilt vantar noko
;
lens
(
2
II)
,
snau
(
2
II)
Døme
øyden for pengar
;
vi var reint øydne for mat
;
det er ikkje øyde (for noko)
–
det er ikkje fritt
som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
Døme
ho er svært øyden i hushaldet
Faste uttrykk
leggje øyde
leggje brakk (jord)
;
òg: rasere, øydeleggje
Artikkelside
føredansar
,
fordansar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(folke)dansar som fører an i dansen og tener til mønster
Artikkelside
omgangsskule
,
omgangsskole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: (folke)skule utan fast tilhelde
Døme
omgangsskulen flytta frå gard til gard
Artikkelside
folkesetje
,
folkesette
folkesetja, folkesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
fylle med innbyggjarar
;
busetje seg i
eller
på
;
folke
(1)
Døme
folkesetje
dalen
brukt som adjektiv
eit tynt folkesett land
Artikkelside
mylder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
myldre
Tyding og bruk
(folke)mengd i rørsle hit og dit
;
vrimmel
Døme
barnet vart borte for han i mylderet på torget
Artikkelside
folka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
folke
Tyding og bruk
med så
eller
så mykje folk
Døme
landet er tynt folka
;
dei er godt folka på garden
som etterledd i ord som
overfolka
tettfolka
Artikkelside
tysk
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýðverskr, þýskr
,
tysk
deutsch
;
samanheng
med
tjod
eigenleg
‘folkeleg, folke-’, om folkemålet
motsett
latin
Tyding og bruk
som gjeld Tyskland og tyskarar
Døme
tysk lynne
som gjeld språket og faget
tysk
(
2
II)
Døme
tysk språk
;
tysk attforteljing
Artikkelside