Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
260 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Betydning og bruk

  1. ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp;
    Eksempel
    • ha god figur
  2. person;
    Eksempel
    • en sentral figur i byens nærlingsliv
  3. karakter i diktverk
    Eksempel
    • figurene i skuespillet;
    • animerte figurer
  4. måte å te seg eller opptre på
    Eksempel
    • gjøre en ynkelig figur
  5. skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand;
    Eksempel
    • leke med klosser og figurer;
    • samle på figurer;
    • støpe figurer av gips
  6. forklarende illustrasjon til tekst
    Eksempel
    • se figuren på neste side
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
    Eksempel
    • tegne todimensjonale figurer
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
  9. i musikk: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
  10. sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

snødame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

figur laget av kram snø som skal forestille en dame;
Artikkelside

snøkjerring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. figur av snø som skal forestille en kjerring;
    jamfør snømann
  2. stort snøflak
    Eksempel
    • det laver ned store snøkjerringer
Artikkelside

snømann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur laget av kram snø om skal forestille en mann;
Artikkelside

snittflate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. flate som kommer fram når noe er skåret over
    Eksempel
    • kutt tomatene i to og legg dem med snittflaten opp
  2. i matematikk: flate som framkommer ved (tenkt) snitt (2, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

planfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur av linjer og punkter som omfatter de to dimensjonene lengde og bredde, og som dermed kan tegnes på en plan flate;
til forskjell fra romfigur
Artikkelside

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Eksempel
    • en bukett røde roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som hører til en annen plantefamilie
  4. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • ha roser i kinnene
  5. figur eller ornament som ligner blomster eller blader
    Eksempel
    • hun pleier å brodere eller male roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
    • saken skapte brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på noens vei
    gjøre livet behagelig for noen
Artikkelside

romstørrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. størrelse på rom i en bygning
  2. figur av linjer og punkter som kan beskrives ut fra lengde, bredde og høyde;
Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur av linjer og punkter som omfatter de tre dimensjonene lengde, bredde og høyde, for eksempel sylinder (1) eller kube (1;
til forskjell fra planfigur
Eksempel
  • måle overflaten av romfigurer
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

snødame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

figur laga av kram snø som skal førestille ei dame;
Artikkelside

snømann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur laga av kram snø som skal førestille ein mann;
Døme
  • lage snømann
Artikkelside

snøkjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. figur av kram snø som skal førestille ei kjerring;
    jamfør snømann
  2. store snøflak
    Døme
    • det snør tunge, våte snøkjerringar
Artikkelside

snittflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate som kjem fram når noko er skore opp
    Døme
    • skjer tvers igjennom slik at det blir mogleg å sjå snittflata
  2. i matematikk: flate som kjem fram ved (tenkt) snitt (3, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

romstorleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. storleik på rom i ein bygning
  2. figur av linjer og punkt som kan skildrast ut frå lengd, breidd og høgd;
Artikkelside

planfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei to dimensjonane lengd og breidd, og som dermed kan bli teikna på ei plan flate;
til skilnad frå romfigur
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside