Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fenrik

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘fanebærer’

Betydning og bruk

offiser av laveste grad;
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin serviens ‘tjenende’, av servire ‘trelle, tjene’

Betydning og bruk

befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret (fram til 2016: grad mellom korporal og fenrik)
Artikkelside

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
Artikkelside

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik
Artikkelside

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

  1. militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
    Eksempel
    • offiserer og menige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Eksempel
    • offiserer og mannskap
  3. person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • hun er offiser i Frelsesarmeen
  4. hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene
Artikkelside

sekondløytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin secundus ‘annen’; sekond

Betydning og bruk

offiser av laveste grad (i Norge til 1930);
jamfør fenrik
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fenrik

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘faneberar’

Tyding og bruk

offiser av lågaste grad
Artikkelside

degradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å degradere (1) eller bli degradert;
    tildeling av lågare posisjon eller status
    Døme
    • degradering frå eliteserien;
    • sosial degradering frå eitt samfunnslag til eit anna
  2. nedsetjing til lågare militær grad eller rang
    Døme
    • etter degraderinga var ho fenrik
Artikkelside

forfremje, forfremme

forfremja, forfremma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå eldre dansk; av for- (2 og fremje

Tyding og bruk

gje høgare rang eller stilling
Døme
  • forfremje ein fenrik til kaptein;
  • bli forfremja
Artikkelside

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av latin serviens, av servire ‘tene, træle’

Tyding og bruk

befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret (fram til 2016: grad mellom korporal og fenrik)
Artikkelside

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk lieutenant, opphavleg ‘ein som er i staden for ein annan’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
Artikkelside

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

  1. militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
    Døme
    • offiserar og meinige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Døme
    • offiserar og mannskap
  3. person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
    Døme
    • ho er offiser i Frelsesarmeen
  4. kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene
Artikkelside

sekondløytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin secundus ‘andre’

Tyding og bruk

i Noreg til 1930: offiser av lågaste grad;
jamfør fenrik
Artikkelside